“Den stille uke”, det passer godt denne påsken. Her på Skogly er det stille. Hører JT komme inn. Han har matet fuglene, renset fuglematerne og kastet noen never frø utover snøen. Snøspurven (snøtittingen) liker å ha det enkelt. Horder av snøtittinger har holdt til her over ei uke på sin gjennomreise til kjøligere strøk. De kjem omtrent på samme dato hvert år.
JT liker å tusle rundt på eiendommen, se om snøen er smeltet bak sjåen slik at ha kan starte med ved, lurer på hvilke trær som skal felles. Måke snø!
Det kan også bli veldig stille i huset. Husets herre har “gjemt” seg, hvor frimerkebøker, pinsett, forstørrelsesglass, fagbøker, frimerker og ei skål med vann er aktiviteten. Jeg liker at han er engasjert, nerden min.
Harald Petter, vår kjære, snille nabo og bonde, holder veien vår åpen og hjelper om det trengs. Vi er takknemlige for å kjenne mannen. Min glede er å gi han fersk bakst når jeg baker.
Jeg var så utrolig heldig å ha besøk av mine elskede barnebarn helga før alt ble stengt, det var nesten som det var laga. Marius og jeg måtte sette alle kluter til for å få han fra Molde til Bardufoss. Simen og Kristina hadde med sine flotte kjærester, Ingrid og Robin. Det var ei artig helg med fest, god mat og turer. Kristina og Marius underholdt med sving, det var kjempegøy. Marius er super til å danse, og Kristina var lettlært. De danset til glede for hele gjengen. De lovet begge at de skulle underholde på min runde bursdagsfeiring neste februar. Gode samtaler, fleiping og erting liker vi godt. Å gjøre litt godhjertet narr av bestemora, er et must. Takk til verdens beste!
I tida før jul hadde jeg et spennende møte. Hadde et bilde jeg skulle ramme inn, men fant ingen som kunne gjøre det. Mange ringerunder senere endte jeg opp i Bardu hvor en hyggelig mann svarte. Bare stemmen gjorde at jeg sporenstreks kjørte rett til Bardu. Jeg ble fasinert av både mannen og bildene hans. Han rammet inn bildet mitt, vi pratet uavbrutt og jeg fikk se atelieret hans. Vårt neste møte, da vi drakk kaffe og spiste hans hjemmelagede julekaker, nevnte jeg mitt “Mårfjell”. Her er resultatet. Veggen på Skogly. Takk Tor Gunnar! JT og jeg digger deg.
