Vær, vær og atter vær

Perhansanes

Jeg morer meg over alt snakket om været, særlig om hvordan det er her i Nord (jeg har bodd Sør i flere tiår). Nordland,Troms og Finnmark går under ett.  Det forbauser meg også hvor lite mange folk og media i sør, vet om landsdelen vår. Fra Nordlandsporten til Nordkapp er det rundt 134 mil – raskeste vei. Oslo – Nordkapp er det 197 mil raskeste vei.

“Ingunn” var på besøk hos oss på Skogly et par timer, noen rosser tok søppelbøttene og veltet den ene. Litt lenger ut i fjorden var rossene større og senket vår kulturskatt “Pia Marie”. Det er nå spleis for å få skuta på sjøen igjen.

Sitat: Hjelp oss å berge «Pia Marie»

Får vi din støtte, skal vi få Pia på sjøen igjen!

Kystkulturbåten “Pia Marie” ble tatt av stormen “Ingunn” 1. februar. Aursfjord Kystlag har ikke økonomi til å berge henne. Mange års innsats og mange flotte turer med skoleklasser og eldre  er nå bare minner; hvis vi ikke greier å berge og restaurere det som er blitt ødelagt. Viktigst er nå få henne opp på land og begynne sikringsarbeidet, og deretter planlegge hva som må repareres/overhales. Sitat slutt!

Pia Maria en vakker sommerdag

Jan Terje og jeg bor i en fjordarm som heter Aursfjorden, som er en del av Malangsfjorden. Malangsfjorden, Balsfjorden og Gisundet ender i Norskehavet.

Malangsfjorden, Marit, Ingrid og Minka
Ingrid innerst i fjorden med Mårfjellet i bakgrunnen

Min venninne Ingrid fra Asker, ble værfast i et halvannet døgn. Flyene kom ikke til Bardufoss grunnet uvær langs kysten. Vi hadde det toppers, gikk lange turer tross litt rosser. Å være ute i all slags vær er en selvfølge, og vi liker alle fire årstider med sine luner. Det å blåse bort, bli våt, lage engler i snøen, rulle i bratte bakker og bli svimmel(glemmer noe viktig), ta selfies og fryse på fingrene har vi glemt etter dusjen. Søster Marit og Minka er oftest med, både når det gjelder tur og det sosiale.

Jeg kommer snart Stein Erik. No problem, du kan bli til sommeren, så henter jeg deg på vei til Finnmark.
Dompapen er vakker

Dompapbilde må være med.

Årets siste dag – 2023

JT og jeg har bodd under vakre Mårfjellet i fem opplevelsesrike år. Det å bo i pakt med naturen, gode venner, nye bekjentskaper har gitt oss et nytt perspektiv i måten å leve på. Vi har det så bra.

Jula har hittil vært både morsom og litt heftig. Lindas nye familiemedlem på 10 uker og Kenny på nærmere 14 år har vært hovedpersoner. Vakre begge to. Den lille erter Kenny, han ser overbærende på lillesøsteren og lurer på hva i svarte ho gjør her. Barnebarn Marius med sin Helene har vært her, likeså barnebarn Simen som farter Målselv/Harstad. JT forholder seg rolig med sin “valhall”.

Kenny, Linda og Linn Kristin
Simen med Linn Kristin og Kenny
JT lager årets JuleQuiz
Vakkert par Marius og Helene som snart teller tre

 

Vakre fjorden vår

Simen og bestemor var i Målselv kirke julaften. Flott tale av presten hvor “han” var en av gjeterne. Det ble en annerledes og spennende fortelling, både for barn og voksne.

Målselv kirke ble bygd i 1978, min konfirmasjonskirke brant i 1973. “Nye” Målselv kirke er bygd av betong og tegl og har 360 sitteplasser. Harry Gangvik var arkitekten til dette flotte bygget. Altertavlen(bildet over) er laget av Ulf Dreier.

Julas mest rørende – JT har lenge snakket om morens krumkaker, så tenkte det var på tide å glede han. Mammas krumkakejern ble hentet i sjåen – åpnes – og hva ligger gjemt der. Jo, mammas egen krumkakeoppskrift. Med andakt laget Simen og jeg krumkaker. J

Hadde en herlig førjulstur til Oslo og Jessheim for å være sammen med familie. Oldebarn Mayla fikk mest oppmerksomhet. Babyer vokser jo så fort og alle fremskritt følges med argusøyne. Ho er sosial, sterk og smilende.

Marit, Mayla og Kristina

“Bestemor” laget strømpe til Robin

Tor Øyvind og Marit på vakre Ula
Marit mater duene, så stolt av henne

 

Vinterlys, stjernehimmel, Nordlys, dyr og fugler

Siste høstmåned sier farvel og vi ønsker første vintermåned velkommen. I Nord er det vinterlys, stjernehimmel og Nordlys som gjør vinteren vakker og oss nysgjerrig. Hvor kaldt er det er det i dag, flommer Nordlyset over himmelen, får vi se Jupiter, Venus, Saturn Uranus og Neptun som alle er på stjernehimmelen akkurat nå. Det er sjelden at vi ser de fem planetene så klart og så lenge sammen med fullmånen som lyser opp med de fem planetene. Den blå timen er spesiell, den kommer krypende på ettermiddagen og gir oss en fantastisk blånyanse.

Det er ikke nødvendigvis helt mørkt selv om solskiva er under horisonten. Før det blir natt, er det tre steg av tussmørke, som er den astronomiske fellesbetegnelsen for demring om morgenen og skumring om kvelden.

På norsk kaller vi også demring for grålysning, morgengry eller daggry, mens skumring også kan kalles mørkning, kvelding eller den blå timen.

Den blå timen

Vi er så heldige som har huset vårt i skogkanten – omgitt av jorder, vakre fjell på begge sider og utsikt til fjorden. For ikke å glemme dyr og fugler.

Hjemmet vårt
Utsikten vår mot fjorden

Fugler og ekorn er på matplassen hver dag og spiser seg opp. Jeg strør frø på rekkverket på terrassen for da kan jeg beundre den lure kjøttmeisen og den vakre nøtteskrika. Venter på at dompapen skal tørre å komme. Ekornet får mandler på terrassen, vi har en hyggelig samtale hver morgen, jeg prater og ekornet spisser ører og ser på meg. Hare, rev og hakkespett er på besøk innimellom.

Kjøttmeisa
Min samtalepartner
Nøtteskrika er sky, men kom på besøk på terrassen

En herlig sommer er over, nå vakre høstfarger!

Min nye tittel er: Oldemor – vesle Mayla ble født 13. juni. Det var lykke å møte den vakre skapningen. Nå er jeg høvding for 6 etterkommere.

Mayla og mamma Kristina

Lindas 50-årsdag 19. juni feiret på Sistranda hotell ble neste stopp. Linda, Marius og Simen hentet meg med Marius sin cabriolet på hurtigbåtkaia bursdagsmorgen. Lindas ønske var å starte feiringen med en rundtur på Frøya i nevnte bil. Håret og klær vaiet i vinden og latteren satt løst. Vakker øy som er verdt å besøke. Linda er heldig som har hus på Titran. Filmen “Alle hater Johan”, er spilt inn på Titran, den er morsom og du ser en storslagen natur.

Råning på Frøya
Titran med utsikt til Sletringen fyr, Marius og Simen

Vi spiste nydelig middag på Sistranda hotell og kosa oss utover kvelden. TV og kos på rommet. Frokosten dagen etter var den lekreste og beste jeg har spist på hotell. Dagen ble tilbrakt i hotellets hage i nydelig vær og vakre omgivelser. Kor fint og artig vi hadde det i lag.

Linda og mamsen

Simen og Marius nyter frokosten

I juli var Marit datter og jeg på vandring i Wales. En fantastisk tur i et utrolig spenne landskap. Vi hadde det topp! Anbefales! Blogg om du vil lese!

Datterogmammavandring – Blid og tålmodig (wordpress.com)

Mamsen og Marit i Tenby

JT og jeg ble lykkelig gjenforent i Oslo 20. juli hvor vi bodde på Scandic Holberg i 5 dager. Disse dagene inneholdt både sorg og glede.

Vi feiret giftemål for Norvald søskenbarn og Jon. Festen varte 3 fantastiske dager til ende. Vielse og bryllupsfest ble holdt på Akershus festning i flotte omgivelser. Vakkert par med gode menneskelige verdier, omsorg og empati for alle rundt seg.

Den 24. juli gikk turen til Sandefjord hvor det var minnestund for min elskede bror Per. Det ble en verdig og vakker stund. Per bror var alltid her Nord om sommeren og gjerne til langt ut på høsten. Han spiste veldig ofte frokost hos oss og gjerne middag. JT dekket alltid til tre om Per kom, og det gjorde han etter at Per bror var reist. Vi savner deg!

På multetur, glemmer ikke kor artig vi hadde det. Marit var med.
Marit og jeg ble så glad da Per bror kom vandrende.

Det skjømmes!

JT i kveld, 6. september

Høst for meg er skjømmimg, nydelige farger, fint vær, fjellturer, sykkelturer og padling. Og reising! Sommeren har vært magisk, sol og varme, fjæraliv og familiekos. Nå etterlengtet nedbør som har fylt den tomme brønnen vår. JT har hatt åremålsdag, feiret med Gofoten, familie og venner og kanskje det mest morsomme for han – pølser og brød, brus, spikking og skyting med pil og bue med innbudte gutter.

Deler av Gofoten, søster Vigdis er gjestegåer.

Ingrid var samtidig her på arbeidsleir, dog fikk ho noen fjellturer. Hente vann, vaske opp, lage mat og servere på bursdagen. Ferie neste gang Ingrid.

Inger og Ingrid på vei til Sjuholmsvatnet – nydelig tur
Ingrid på Sollitinden

Det våres!

Lykken på en vårlig vandringstur, er å finne årets første hestehov. Dog litt flaut når kjente vinker, fløyter og kjører forbi – og du med ræva i været i veikanten.

        

Fuglesang, harer som kjem i skjømminga, ekorn på matplassen, snøspurv på gjennomreise gjør livet i skogkanten spennende. JT og jeg ser ofte hverandre i øynene med det blikket – kor godt vi flyttet hit.

Kjem hver kveld!

Simen barnebarn er en del av påsken, og Mårfjelldilten med Kjetil er årets happening, og sjølvsagt ski hver dag. God frokost, pakke sekken med no godt i og vi er på vei, uansett vær. Sjuholmsvannet er målet, så går vi Diltenløypa som er oppkjørt, deretter i løssnøen hjem på smale ski. Det siste er morsomst, kjem vi helberget ned fra Knausen. Masse latter og ei bestemor som er varm om hjertet av takknemlighet. Takk Simen for at du kjem!

     

 

       

Gullgutten  Kenny (Rogers) har vært på hotellferie på Skogly. Verdens vakreste og sprekeste tenåring som jeg elsker å ha på besøk. Vi går lange turer og Kenny er like glad i naturen rundt seg som jeg.

             

       

SAS Bardufoss – Oslo er enkelt og greit, det kribler ofte, jeg pakker weekendkofferten og drar. 60-årsdag, pensjonisttreff, kollegatreff, familie – hva mer kan man ønske seg. Kristina og magen hennes – må følge med.

Januar bare forsvant!

Har jeg ikke fin lue? Jeg fikk den av en kollega for rundt 25 år siden. Ho hadde en rød med hvitt mønster og en hvit med rødt mønster. Jeg elsker jo rødt og håpet på den røde, men den hvite ble min og har fulgt meg siden. Finner ingen som er like bra. Har gått Birken, løpt vintermaraton, Vasaloppet, utallige fjell- og vandreturer – den er fortsatt den første jeg røsker tak i. 1. januar 2023 og den er fortsatt her. Husker jeg tenkte da jeg mørkeredd og hadde falt i tanker – hvor fort årene går, jeg må bare være fortsatt sprek og følge drømmene mine. Lua må være med.

Januar har vært så fin, her er den blå timen 3. januar – sa du mørketid?

Allerede den 5. januar ble det party på Skogly med skolevenninner fra svunnen tid. Kjenner følelsen og gleden av å være sammen med venner som kjenner hverandres historie på godt og vondt. Det er ingenting å forklare, vi grin i lag av det vonde, flire av det gode som det er mest av. Vi er så glad i hverandre! Røttene klasker til!

Gofoten på årets første tur, Willy og Ivar – kor e dokker?

Jeg liker jo å jobbe på Olsborg skole, og takker min Gud for at de vil ha meg. JT varmer bil, koker kaffe – dæven jeg er heldig. Bare å ordne seg og dra.

,

Skal jo bli oldemor, så måtte ta turen til Vålerenga og Jessheim. Magen til Kristina måtte sees. Gleder meg til begynnelsen av juni! Tor Øyvind har pusset opp i leiligheten, rommet mitt hadde fått ny farge og seng, det samme med stua – ikke seng da. Nye, flotte  lamper kom opp – ny leilighet – vakkert. Vi kjøpte blomster på Plantasjen, ikke ante jeg hvilke planter som overlever og ei. Forskeren Kristina har kunnskaper som gjør ei bestemor imponert. Vet du at planter du kjøper skal “pottes om”.

Tur fra Asker museum, kyststien, Fjordhotellet, kafe og vafler – det er Ingrid, Frances og jeg. Vi nyter tiden i lag – radarpar!

Skogly 31. januar!

Årets siste dag 2022

Aursfjorden isbelagt!

Jeg våknet seint på årets siste dag, sendte melding ned til husets herre og etterlyste kaffen som ikke var ankommet til mitt nattbord. Hm, jeg gikk ned. Stille, hvor var flammene fra vedovnen, kaffelukta – pussig – denne karen er rimelig tidlig oppe. Pulsen steg faretruende – og der lå morgenfuglen og sov på sofaen med et blålilla pledd over seg. I mitt hode hadde mannen samme farge som pleddet, så hysteria ropte: Er du syk, har du fått slag…. Et trøtt, med alltid smilende ansikt våknet til, hva skjer, jeg giddet ikke stå opp i dag. Tror fremdeles han er syk! Jeg bakte rundstykker til frokost sånn i tilfelle.

Jeg liker å være i kirken, det stille rommet er beroligende og jeg føler meg med ett andektig. Presten, en eldre herre, vikarprest – holdt en nydelig preken som handlet om lignelsen “Fikentreet” som ikke bar frukt. Eieren ville hogge det ned, men gartneren ville gi det en ny sjanse hvor jord, vann, sol, gjødsel og kjærlighet skulle få det å vokse. Akkurat det samme som vi mennesker skal gi til hverandre uansett status og penger. Takk prest Einar Hansen – kong Harald snakket om det samme i nyttårstalen: “Hva kan jeg gjøre for deg.”

Målselv kirke ble bygd i 1978, min konfirmasjonskirke brant i 1973. “Nye” Målselv kirke er bygd av betong og tegl og har 360 sitteplasser. Harry Gangvik var arkitekten til dette flotte bygget. Altertavlen(bildet over) er laget av Ulf Dreier.

Adventsmåneden har vært fantastisk – Nordlys, snø, måneskinn. Vi har hatt bål ved fjorden, drukket gløgg og ei brødskive, gått lange turer og nyta alt det vakre rundt oss. Levende lys, god litteratur og digitale duppeditter.

Julaften feiret vi i tosomhet – lenge siden sist. Dagen var god, deilig frokost. lang tur i nydelig julaftenvær, deilig julemiddag, julemusikk og gode samtaler.

Godt nytt år!

For en magisk november her Nord!

November har vært magisk, og hva er mer eksotisk enn den blå årstid i Nord. Mørketidslyset med sin fargeprakt i alle regnbuens farger, Nordlyset eller Aurora Borealis som er himmelens fyrverkeri, og danser over himmelen med sin karakteristiske gulgrønne farge.

Jeg går mot Høgpynten
Mårfjellet

Mårfjellet er et fjell ved Aursfjorden i Målselv og Balsfjord kommune, Troms og Finnmark fylke. Den høyeste toppen, Store Mårtinden (1 326 moh.), danner grensepunkt mellom kommunene.

Tatt fra Keianesfjellet

Malangen er en fjord i Troms og Finnmark som skjærer seg fra Tromsøleia sørøstover mellom Senja og Kvaløya og videre inn i fastlandet på grensen mellom Balsfjord og Senja kommuner. I indre del av Malangen grener det seg ut fire fjordarmer, regnet fra øst: Nordfjorden, Aursfjorden (min fjord), Målselvfjorden og Rossfjorden. Innerst i Målselvfjorden munner Målselva  ut.

Nordlyset viser seg i et belte vi kaller nordlysovalen. Lyset er vanligvis synlig over fastlandet i Nord-Norge om natten, og over Svalbard om dagen. Når solaktiviteten øker, kan man også se nordlys lenger sør i Norge. Det mystiske lyset har resultert i mange legender og myter opp gjennom historien. I vikingtiden ble det sagt at det vakre lyset kom fra rustningene og sverdene til Valkyrienes krigsjomfruer som danset over himmelen. Og på den samiske sjamantromma finnes det flere symboler som er knyttet til nordlyset. Fenomenet har faktisk fått en rekke navn blant samene, deriblant Guovssahas, som betyr «lyset som kan høres».

Tatt på Skogly

 

Hva er mer eksotisk enn å ta en padletur 13. november – mildt, novembersol og utsikt mot Mårfjellet. Ta rolige, faste tak og være nær naturen og dets krefter. Alt kjennes så nært – fisken hopper, kanskje en oter på leting etter mat, en motorbåt som tøffer ut fjorden, havørna som seiler høyt oppe, fugler. Padle inn til gapahuken vår hvor JT har bål, kaffe og noe å bite i. Akkurat slik jeg vil dagen min skal være.

Vandre hjemover hvor rimet har dekorert naturen med JT som linselus.

Høsten er topp!

Reklame |

Heisann!

Skogen er vår nærmeste nabo, her er det ingen gatelys, jeg er mørkeredd, det er bekmørkt ute.

Likevel elsker jeg livet her på Skogly.

15. oktober på vei til Høgpynten

Søndag den 16. oktober var det fjorden, jeg nyter begge deler.

 

Noen herlige høstdager ble det i Oslo.  Jeg passet kaniner på Vålerenga mens disse to vandret “The Fishermen`s trail” i Portugal.

 

Det ble en flott pilegrimstur tur fra Vardåsen kirke til Røyken kirke i nydelig vær med disse to flotte venninnene. De er mine for alltid!

           

Årets happening på Tranby er 5. oktober, bursdagen til Heidi. Vi er like gamle, tidligere kollegaer og gode venner. Ho vet å lage en trivelig og “vill” fest. Nydelig mat! Hurra for Heidi!

Ingrid og jeg møtte Lisbet, vår superrektor på Sylling skole. Det ble et herlig møte i Asker,  tror vi alle tre var like glade over å se hverandre igjen. Praten gikk og ingen bilder ble tatt.

Familiefest ble det også, i Sarpsborg. JT har en super familie som jeg er veldig glad i. Svoger Guttorm og jeg har det artig i lag.

Sitat Guttorm da jeg spurte om jeg kunne bruke bildet: Ja selvfølgelig! Det er jo kopi av Brenden og Sophia Loren i Cortina i 1956.

 

Ja, du har rett Marit søster, jeg er i overkant sosial og liker å laupe. Har bestemt meg for at når de bestilte flybillettene er “fløyet”, skal jeg bidra til lavere karbonutslipp. Skal jeg på tur, må jeg sykle.