Januar har flagret av sted med gode opplevelser som gir meg takknemlighet, ydmykhet og en form for lykke jeg ikke helt kan beskrive.

Den 15. januar dro vi til Moss for feire denne flotte dama, min søster Vigdis, som rundet trekvart-hundre år, med en dundrende og morsom fest som varte i 3 dager. Familie og venner i skjønn forening med latter, herlig prat, minner fra svunnen- og nåtid, vitser og litt erting. Akkurat slik det skal være. Jubilanten er av det kjappe slaget, så før ei søster rakk å hjelpe til, var det klart til neste bordsetning. Forresten, så er jubilanten fremdeles i jobb – imponerende og kult.

Turen gikk videre til Vålerenga hvor det ble et lite stopp før vi dro til mitt skjønne oldebarn på Jessheim. Utrolig å se hvor fort barn vokser i den alderen, fotan gikk som trommestikker fra rom til rom og Mayla viste oldemor alle lekene sine. Bokhylla er veldig populær noe som gleder et litteraturhjerte. Sammen med bestemor og bestefar var vi “barnevakt” noen timer mens mamma og pappa fikk litt tid alene på restaurant. Lykkelig oldemor fikk klemmer og vinking da ho dro.

Vel hjemme i Nord var det å dra til Bardufoss flyplass for å hente min hjertevenninne Ingrid. Sola ønsket ho velkommen med å vise hele seg for første gang i år, og badet flyplassen med sine vakre solstråler.

Vi hadde herlige dager i lag, med mange og lange turer, god mat, skravling, albumkikking fra alle våre turer i inn- og utland, quiz, søndagskafe og strikkekafe(ho skulle lære å strikke, dog uten resultater). Jeg er treg om morgenen, så våknet til praten i etasjen under hvor JT var klar med morgenkaffen og lykkelig over å ha Ingrid for seg selv.

Andrea med hele sin familie kom samme dag som Ingrid dro, og plutselig huset Skogly 12 medlemmer. Mamma Helene skulle til Tromsø for å prøve brudekjole og hele hennes familie måtte være med. Brudgommen Marius fikk ikke se. Selv måtte jeg tigge meg til å få se bildet av kjolen – vakker – gleder meg til å se deg i den i august. Ringer er bestilt, så de er allerede godt i gang med forberedelsene. Bestemor Sigrid skal være toastmaster – for en ære.

Andrea kryper så det spruter rundt henne, løfter seg selv opp og smiler hele tiden. Litt skeptisk i begynnelsen, men det er naturlig for alderen. Ho koser seg med oppmerksomhet og lek med alle rundt seg. Mamma og pappa er på hele tiden, de er så samstemte om gullet sitt.