Skogly, 28. september 2021
Tida går ikke, ho kjem – og vi bestemmer selv hva vi vil bruke tida vår til. Selv er jeg kjent for min fysiske aktivitet om det er jobb, fritidsaktiviteter, reiser, fester (ifølge mine barnebarn) og det beste – være i lag med familie og gode venner.
Det ble mange fine turer da Ingrid, min hjertevenninne, var her i begynnelsen av august. Erikfjellet, Sjuholmsvannet, Dividalen, Jordvassbu og fjæra. Vi liker det samme, kan gå i mange timer – prate i munnen på hverandre, nyte naturen og stillheten rundt oss, flire og ta en skvett av den lille flaska som JT har sendt med oss. Livet er godt!
Rommet mitt på Vålerenga er flittig i bruk. Jeg raser av gårde så fort jeg har mulighet og lyst. Denne julihelga skulle deler av familien til Høysand camping ved Oslofjorden. Campingliv har aldri vært vår greie, så vi var vel like spente alle sammen. Vi kosa oss med bading, god mat, turer i nærområdet og familiekos. Helt greit å leve litt primitivt innimellom. Dette kan vi gjøre flere ganger.
Vi tok turen til Fredrikstad hvor vi vandret rundt i Gamlebyen. Det var lørdagsmarked der, og plutselig oppdaget jeg en ting datter Linda har kikket etter i 20 år. En dukkevogn! Som barn brukte Linda dukkevogna så mye at understellet ble slitt. Marit og Tor Øyvind bar på dukkevogna hele dagen. Nå er det nytt understell på Lindas dukkevogn. Det var interessant å vandre i gågata hvor det var morsomme butikker, vi kom hjem med KK fra 1951 og 1942 som er spesielle årstall for oss og hjemmelaget godteri. Vi hørte på bluesmusikk og koste oss med god mat på en trivelig uterestaurant.
Kristina feiret 25-årsdag den 31. august og det var jo grunn nok til en laupartur sør. Bursdagsbarnet var mer enn klar for fest da vi ankom Vålerenga. Ho serverte oss noe sprudlende i glasset, praten satt løst, latteren likeså. Godt å møtes! JT holdt en liten tale og sang “Å Kristina från Vilhelmina” med noen endringer som passet jubilanten. Kristina fniste og synes det var litt i meste laget. Marit og Tor Øyvind bidro så godt de kunne, Robin likeså. Nydelig middag spiste vi på Mantra, en indisk restaurant i Oslobyen som anbefales. Takk for jeg fikk komme!
Turen gikk videre til Hvaler hvor Frances hadde invitert “Løperjentene” til lag. Spreke jenter med gode plasseringer og tider fra korte løpedistanser og opp til 100 km. Ski, sykkel og kajakk driver vi også med. Flott gjeng som vet å hygge seg i lag, og ei super vertinne Frances som gjør sitt ytterste for at vi skal trives. Gleder meg til neste samling.
Så gikk turen til Vadsø for å feire søster Marit Lisa sin 80-årsdag. Den ble uforglemmelig. Kjøreturen til Vadsø, vakre Kvænangsfjellet badet i sol, Sennalandet, som jeg trodde bare var vind, snø og stengte veier – kor fantastisk flott natur, rein på beite, fugler, rev, nydelige høstblomster og lav, kunne ikke bli noe bedre å hvile øyet på. Neste dag var å se hva byen Vadsø hadde å by på før festen tok til. Festlokalet ble fylt av kjente og ukjente, men før kvelden var omme, var vi alle en familie. Det var interessante og spennende mennesker som hadde mange historier å fortelle. En vakker dame på over nitti år som var fra Kiberg, fortalte om krigen og partisanene. Historia var sterk og jeg lærte mye. Fikk navn på bøker jeg måtte lese. For en fest Marit Lisa, og hvor vi prata og lo. For en herlig forsamling! Neste dag var det krabbesafari på Varangerfjorden. Jeg gruet litt, for dette var litt utenfor komfortsonen min. Den tøffeste var Marit Lisa, ho stå sjøbein som om ho ikke hadde gjort noe annet. Turen var fantastisk, for en utsikt og nydelig vær. Krabbe ble kokt og servert om bord. Selv var jeg ikke vant til den type bevertning og så vel litt ukomfortabel ut. Da kommer en kjekk kar med ei loffskive, dandert med majones og krabbe. Nam, så godt! Tusen takk snille Stig. På kvelden ble det sei hjemme i det vakre huset til Marit Lisa – 15 til bords. Tusen takk Marit Lisa og familien for super ei helg og nydelig mat og drikke.
Vel hjemme så er det turer i et nydelig høstvær.
