I dag 30. juni 2025 skal Svalbards siste norske gruve være tømt. For meg personlig føles det spesielt. En del av min, mine søsken og mammas historie handler om gruve 5 på Svalbard. Min pappa omkom der i 1962. Han var skipper av utdannelse, men på den tiden var det mer penger å tjene på Svalbard.
Flere i min familie både på mor- og farssiden har vært på Svalbard i kortere eller lengre tid. Min onkel Petter var der hele sitt arbeidsliv og enda kan jeg møte mennesker som har hatt han som boss. Populær blant gutta var han. Leser at ingen jenter har jobbet i gruvene.
Per bror var mye på Svalbard, han jobbet som verksmester. I perioder bodde hele familien hans der, datter Siri flyttet hjem i 2024. Per bror jobbet på Svalbard til langt over pensjonsalderen.
Fra bygda jeg bor i, er det to menn som har jobbet i gruve 7 til the bitter end. Spurte Preben, som vi er så glad i, hvordan han hadde det i dag.
Dette fortalte han:
Føles veldig vemodig men jeg viste jo hva jeg signerte på. Men viste ikke at jeg skulle bli så glad i det fjellet og folket som jobber der. Gruvebusen har virkelig lært meg hva samhold, trygghet og respekt for hverandre er. Det er det som får en ellers risikofylt jobb til å fungere optimalt og trygt. En stor ære å få vært en del av historien.
- 1962 bodde det rundt 2100 personer på Svalbard.
- De fleste bodde i Longyearbyen og Barentsburg.
- Gruvedrift var den dominerende næringsveien.
- Samfunnet var mer homogent enn det er i dag, med en overvekt av norske statsborgere.
- I dag bor det 2863 mennesker på Svalbard fra 40 forskjellige nasjoner.
- I 1962 gikk siste båt opp til Svalbard på høsten og returnerte når våren kom og isen var gått.
- I dag er det flyvninger hver dag.
Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis. Øygruppen ligger nord for Fastlands-Europa, omtrent midt mellom Fastlands-Norge og Nordpolen.
Navnet Svalbard er av norrøn opprinnelse, og er blitt utlagt som «kjølig kant»; «kjølig side» eller «den kalde kysten». Ordet finnes i flere islandske årbøker fra 1100-tallet.[2]
Svalbard består av alle øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde og 10° og 35° østlig lengde. Den største øya er Spitsbergen, etterfulgt av Nordaustlandet, Edgeøya og Barentsøya. Longyearbyen er administrasjonssenter for øygruppen. Andre bebyggelser, i tillegg til forskningsstasjoner on, er det russiske gruvesamfunnet i Barentsburg, forskningssamfunnet i Ny-Ålesund og bebyggelse i forbindelse med gruvedriften ved Sveagruven. Hele øygruppen administreres av Sysselmesteren på Svalbard.