Det er høst i Nord, nydelige farger når jeg ser mot Mårfjellet, Høgpynten og fjorden. Uteblomstene er noe bleknet, vakre og stolte har de stått sommeren igjennom til alles glede. Mest oppmerksomhet har solsikkene fått – min lengste ble på to og en halv meter. Blomsten er bare fantastisk å hvile øyet på og mat for innsektene.
Sukkererter, tomater og purre fra egen hage, dog ikke mengder, men så artig å få til. Til neste vår blir det drivhus. Trenger det her Nord. Regnbuen har ofte vist seg i all sin prakt, bilder blir tatt, mens dens skjønnhet lar seg ikke fange. Forresten – husker du ordet ROGGBIF fra barneskolen, som er en forkortelse for fargene i regnbuen fra ytterkanten og innover: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett.
Skogen har bugnet av bær – multer, blåbær og tyttebær. Rips og bringebær fra andre folks hager. Ryggsekk, godsaker, sosialt samvær og artigheter har preget bærturene. På en av turene overasket søster Marit med edle dråper til kaffen, nedgravd i myra dagen i forveien. Ho er god på slikt! Og latter blir det!
Tross covid-19 ble det en tur til hovedstaden i slutten av juli for å besøke datter og barnebarn. Ny opplevelse med padletur på Oslofjorden med Marit og Tor Øyvind. Litt sommerfugler i magen med fremmed båt og åre, og mer sjø!! Vi gikk i land på Gressholmen hvor det ble kafebesøk og – Marit bader alltid uansett hvor hun er og har mulighet. Takk for fin tur – jeg overlevde.
Datter Marit og jeg tok også turen til Larvik hvor vi vandret til Åsgårdstrand. Vi fulgte Pilegrimsleden, og overnattet i Sandefjord og Tønsberg. Ut av Larvik vandret vi forbi Tjølling kirke, også omtalt som Katedralen i Tjodalyng, som er en steinkirke fra middelalderen i Larvik kommune i Vestfold, videre gjennom Marumskogen til hvalfangerbyen Sandefjord.
Etter ei god natts søvn på Kong Karl hotell, vandret vi videre ut av byen, forbi Gokstadhaugen med sine kulturminner videre til Engø brygge og båt til kunstneriske øya Veierland. Forfatteren Jens Bjørneboe bodde på Veierland i et snaut år før han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Edvard Munch tilbrakte sommeren 1887 (og sannsynligvis 1888) på øya. Rallykjøreren og forfatteren Greta Molander bodde her på 1960-tallet. Vi tok båten videre fra Veierland til idylliske Nøtterøy. Herfra vandret vi til Middelalderbyen Tønsberg med Slottsfjellet og kulturminner etter Nordens største borganlegg.
På vei ut av Tønsberg, vandret vi gjennom flotte Slottsfjellet som er en ås på 63 moh. Der finner man ruinene av en kirke og Tunsberghus festning fra middelalderen, samt Slottfjellstårnet, byens landemerke, reist til Tønsbergs 1000-års-jubileum i 1888. Kjipt at frokosten nylig var inntatt, tenkte vi, da vi gikk forbi en idyllisk seterkafe hvor de serverte vafler og andre godsaker. Vi vandret videre langs skogstier, gårdsveien og noe slitsom asfalt, det var varmt, vi var slitne – et vakkert bilde åpnet seg – kunstnerbyen Åsgårdstrand og Munchs hus. Vi “datt” ned på hver vår stol på nærmeste kafe og bestilte noe boblende og kaldt. Deilig!
Vel hjemme, mens “lauparfoten” var godt i gang, suste JT og jeg til Frøya og besøkte datter Linda. Vedmannen JT hogde, saget og laget et vakkert kunstverk av arbeidet sitt. Linda og jeg ryddet ute og inne når vi ikke gikk tur og så til filmfolket som hadde inntatt øya. Filmen “Alle hater Johan” manuskript av forfatter Erlend Loe ble spilt inn. Gleder meg å se den.
