Kor glad vi var, for å kunne gratulere, synge bursdagssang og feire den flotte søsteren vår Benthe som ble 67 år 30.mars. Ho er nydelig og lite bitt av tidens tann. God mat, litt sprudlende i glasset, hyggelig samvær og ei fantastisk vertinne Vigdis (som alltid).
Ingers ide om å kopiere to bilder fra barndommen ble stor suksess. Vi lo og hadde det vanvittig morsomt. Ja så gøy at enkelte fikk en dråpe i buksa. Takk Inger for en herlig seanse. Gleder meg til neste treff!
Jeg lar meg lett begeistre, og i går kveld fikk jeg høre at det var dobbelt løypespor til Sjuholmvatnet og oppfordring til skitur. Da bare går man. Min første skitur og skiene hadde diverse smurninger fra siste sesong. Pytt, jeg tar litt universalklister – ikke lurt, skiene klabbet. Har jo ei positiv innstilling og tenkte to og en halv kilometer mest med bakker – hva er best gå med klabbeski eller fiskebein. Skrapet så skiene og la på et tynt lag med blå ekstra. Supre ski! På vei ned hørte jeg noen kom susende. Det var Britt Aina som hadde vært på Akka med de to flotte hundene sine. Herlig møte og god prat før ho suste videre. For en herlig dag!
Vinteren har latt vente på seg, mye vått som ellers i landet. Så ble det skareføre og da er det å kjappe seg til Reinhaugen. Men dæsken kor glatt enkelte steder, men opp skal man – planer kan ikke endres i hodet mitt. Turen var fantastisk, tankene flyr og man tenker kor heldig man er som får oppleve det vakre og samtidig bruke kroppen. Turen tok tid og kom hjem i skjømminga. JT hadde vært på telefonen uvisst av hvilken grunn. Reinhaugen er mitt ynglingsfjell, går dit hele året – på fotan, truger eller ski.
JT elsker å holde på med ved, tror han har måket bak sjåen så fort det har kommet noen centimeter snø. Lykken er å starte så tidlig som mulig og det ble allerede 28. februar. Han skryter til alle som vil høre, kom å se på dobbelkontakten min bak sjåen. Jeg minner han på kostnadene!
Jeg gleder meg hver dag over at jeg har flyttet hjem, ser på de samme fjellene som mine foreldre og besteforeldre, går de samme turene de har vandret, padler på den samme fjorden som de fisket, plukker bær i skogen og ser på den samme utsikten. JT har funnet gleden av å bo her, han er supersosial og banker på de fleste dører i bygda. Har alltid noe å gjøre ute og inne, kroppsarbeid, frimerker, bøker, kryssord …Blitt populær den østfoldingen!
Vi var fire generasjoner på Skogly på bursdagen min. Stor lykke!
Januar har flagret av sted med gode opplevelser som gir meg takknemlighet, ydmykhet og en form for lykke jeg ikke helt kan beskrive.
Den 15. januar dro vi til Moss for feire denne flotte dama, min søster Vigdis, som rundet trekvart-hundre år, med en dundrende og morsom fest som varte i 3 dager. Familie og venner i skjønn forening med latter, herlig prat, minner fra svunnen- og nåtid, vitser og litt erting. Akkurat slik det skal være. Jubilanten er av det kjappe slaget, så før ei søster rakk å hjelpe til, var det klart til neste bordsetning. Forresten, så er jubilanten fremdeles i jobb – imponerende og kult.
Turen gikk videre til Vålerenga hvor det ble et lite stopp før vi dro til mitt skjønne oldebarn på Jessheim. Utrolig å se hvor fort barn vokser i den alderen, fotan gikk som trommestikker fra rom til rom og Mayla viste oldemor alle lekene sine. Bokhylla er veldig populær noe som gleder et litteraturhjerte. Sammen med bestemor og bestefar var vi “barnevakt” noen timer mens mamma og pappa fikk litt tid alene på restaurant. Lykkelig oldemor fikk klemmer og vinking da ho dro.
Vel hjemme i Nord var det å dra til Bardufoss flyplass for å hente min hjertevenninne Ingrid. Sola ønsket ho velkommen med å vise hele seg for første gang i år, og badet flyplassen med sine vakre solstråler.
Vi hadde herlige dager i lag, med mange og lange turer, god mat, skravling, albumkikking fra alle våre turer i inn- og utland, quiz, søndagskafe og strikkekafe(ho skulle lære å strikke, dog uten resultater). Jeg er treg om morgenen, så våknet til praten i etasjen under hvor JT var klar med morgenkaffen og lykkelig over å ha Ingrid for seg selv.
Andrea med hele sin familie kom samme dag som Ingrid dro, og plutselig huset Skogly 12 medlemmer. Mamma Helene skulle til Tromsø for å prøve brudekjole og hele hennes familie måtte være med. Brudgommen Marius fikk ikke se. Selv måtte jeg tigge meg til å få se bildet av kjolen – vakker – gleder meg til å se deg i den i august. Ringer er bestilt, så de er allerede godt i gang med forberedelsene. Bestemor Sigrid skal være toastmaster – for en ære.
Andrea kryper så det spruter rundt henne, løfter seg selv opp og smiler hele tiden. Litt skeptisk i begynnelsen, men det er naturlig for alderen. Ho koser seg med oppmerksomhet og lek med alle rundt seg. Mamma og pappa er på hele tiden, de er så samstemte om gullet sitt.
Jeg liker å gå i kirken – stillheten, roen, tid til refleksjon, ord fra presten som kan treffe, tenne lys i kirken for de som var og er og sette lyslykter på grava til foreldrene mine og bror Bjørn. I 2024 har familien fått et tilskudd, Andrea Sofie, Mayla i 2023 og juni 2025 blir jeg igjen oldemor. Tenk for en lykke!
Fikk akkurat et herlig nyttårsbilde fra Kvæfjord hvor barnebarn Marius og oldebarn Andrea studerer stjernehimmelen. Marius var allerede som 3-åring veldig opptatt av himmellegemer og Andrea ser til å videreføre interessen. Skjønne i lag.
Vakre Linn Kristin kom på førjulsbesøk sammen med matmor Linda – Marius, Helene og Andrea dukket også opp, lykke for oss alle.
Oldefar og Andrea sjekker julelitteraturen.
Andreas første julaften!
Jeg var noe dager i Oslo og fikk feire julaften med barn, barnebarn og oldebarn. Den mest populære julegaven var ei dukkevogn fra bestemor som Mayla racet rund i leiligheten med. Jo mer vi lo, jo ivrigere ble ho.
Tor-Øyvind er en kløpper på kjøkkenet.
Mitt herlige barnebarn!
Herlig kveld!
2. juledag var Marit og jeg på julekonsert på Nationaltheatret – herlig annerledes konsert med alle skuespillerne.
Min nevø Tor Otto fylte 60 år, og i den forbindelse hadde vi en date i Tromsø. Søster Marit Lisa fikk også være med. Vi spiste, tok litt vin og kosa oss i mange timer. Takk for herlig møte!
Fortid – Nåtid – Fremtid
Godt nytt år og følg drømmene dine!
Kor tankene flyr når man er ute i Guds frie natur. I formiddag gikk jeg hjemmefra og til Moillkoskafeen i Kjerkevika for å spise middag og møte venner. JT kjørte for å bringe fruen i retur. Strålende vær, vakkert vinterlys og natur gjør en vandringstur fullkommen.
Tankerekken startet med – hvem bygde de husene jeg passerte og gleden da det kunne huse familien. Husene var enkle, mange unger, dårlig isolert, men det bodde folk i husan. Tror ikke de tenkte så på utsikt, fiske og et lite gårdsbruk var det folk livnærte seg av. I dag er de samme husene pent oppusset, store terrasser, gjerne med utsikt til fjorden. Garasjer, uthus, anneks! Det er godt å se at husene blir tatt vare på. Videre vandring langs fjorden kan man se lysene til vindmøllene på Kvaløya utenfor Tromsø og stort hyttefelt som er kommet de siste 25 åra. Store som hus. Jeg gikk forbi Aursfjordsaga – den eneste bevarte oppgangsaga i Nord-Norge
Den ble revet i 1958 fordi det ble bygd ny vei like forbi sagbruket. Men folk med blikk for historie tok vare på både sagramme og annet utstyr, og saga ble i tiden 1977 – 1982 restaurert av Arne Pedersen, som er i rettlinjet slekt med Ingebregt Eliassen. Fra denne saga er det i senere år levert bord til både Morgedal og Maihaugen. Aursfjordsaga ligger i Malangen i Balsfjord kommune.
Da jeg passerte Hamran, snudde jeg meg fort, er det sol, vinterlyset, som speilet seg i fjorden var så sterkt mot Mårfjellet og Istindan. For meg er det lykke.
Mårfjellet er et fjell ved Aursfjorden i Målselv og Balsfjord i Troms. Den høyeste toppen, Store Mårtinden (1 326 moh.), danner grensepunkt mellom kommunene.
Da jeg nærmet meg Kjerkevika, viste Kvannfjellet seg på sitt beste. Vi ser det fra kjøkkenvinduet vårt.
Skjømmingstid, så på hjemveien var det månen som viste vei.
Vandreren var veldig fornøyd med dagen.
Det er senhøstes – regn, snø, glatt, nydelig vær – akkurat slik høsten skal være. I dag var det glatt – piggsko? Venter litt! Fjorden var stille, månen tittet frem, folk langs veien – blir så glad.
Utsikten fra huset vårt synes jeg er så vakker, oppdager stadig nye “bilder”. I dag var ei grein av en blomst blitt linselus og gjorde bildet. Kvannfjellet i bakgrunnen endrer seg med årstidene. KVANNFJELLET er 1043 meter over havet og er tilgjengelig fra flere kanter, også på ski. Selv kjører jeg inn ved Malangen brygger når jeg skal opp på Kvannfjellet.
Forleden var jeg på konsert med Kari Bremnes, og som så mange ganger før, blir jeg inspirert av det ho sier mellom melodiene. Kari fortalte kortversjonen om Wanny Wolstad, som var den første kvinnelige fangstkvinne på Svalbard. Jeg har lest historien om henne, spennende å få den repetert. Ho var enke med to barn og bodde i Tromsø. Ho forsørga seg selv og ungene som drosjesjåfør, og sjølvsagt som første kvinne med drosjeløyve i byen. Ho kjørte disse tøffe fangstmennene og ble fascinert av fortellingene deres. Ho fikk tilbud å bli med, sa ja, og hadde 5 overvintringer på Svalbard – kaldt, mørkt, hardt arbeid som ho elsket. Her er teksten!
Høstens største opplevelse på kulturfronten, var Arve Tellefsen på Oslo konserthus. Jeg har lenge digget han, vært avstandsforelsket og elsker å se han på scenen. Han spilte som “i gamle dager”, fresh, morsom, ironi på egne vegne som fikk publikum til å skratte flere ganger. Vitsene var nye!
Jan Terje og jeg hadde en herlig helg i Sør, hvor vi besøkte familie og venner. Det å få være med å feire svoger Guttorm, som jeg er så glad i, 85 år, sprek som en fole, en humor som må oppleves, kommentarer som passer til øyeblikket.
Dickens Sarpsborg – hvor vi møtte Gunn-Tove og Per, jaggu dukket svoger Per-Erik opp (på sparkesykkel fra stasjonen). Vi nøt stunden og Dickens – vi kjem igjen.
Siste aften i hovedstaden ble Lorry, Parkveien. Vi trives i omgivelsene og JT liker og velge mellom utallige ølsorter.
Første høstdag og Mårfjellet har allerede ikledd seg høstfarger. Vakkert!
I august sto opplevelsene i kø.
Den 4. august ble mitt oldebarn Andrea Sofie ble døpt i Kvæfjord kirke, hvor også dåpsbarnets tippoldemor(min mamma) er døpt og konfirmert. Min mammas store familie er fra Kvæfjord, så både rørende og godt at Marius med familie er flyttet til bygda. En kjær kirke hvor mange i min familie sogner til. Andrea Sofie hadde en nydelig dåp hvor familie og venner var til stede. Hovedpersonen var blid som en sol.
Kvæfjord kirke ligger på Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms fylke. Kirka er ei langkirke i tømmer. Den ble innviet 30. juli 1867 og har 550 plasser. Arkitekt for kirka var Jacob Wilhelm Nordan. Kirka er hovedkirke for Kvæfjord sogn.
Her er gullgutten Kenny Rogers, som har vært på ferie hos bestemor. Vi kosa oss masse i lag med små turer, bading og masse kos. Vi har vært mye i lag gjennom nesten 15 år, han har vandret i Dividalen, Erikfjellet, Reinhaugen og mye mer. Den 26. august ble han en stjerne på hundehimmelen. Jeg savner deg Kenny. Vi var så glade i hverandre.
Endelig kom Ingrid! Og turer! Den tøffeste turen var spektakulær, vi gikk til Istindan, svart løype som betyr særs krevende. Nedturen var tøff, gelé i fotan, latteren satt løst, prøvde på en liten jogg, men havna i arman til Ingrid og hekta i en trerot. Kom velberga ned, sliten og fornøyde. Turen anbefales til spreke ungdommer som oss.
Istindan er et fjellmassiv i Troms fylke med fire topper. To av toppene danner grensepunkter mellom Bardu og Målselv kommuner, den tredje toppen (vestre) ligger kun i Bardu, mens den fjerde toppen (Austre) ligger kun i Målselv. Den høyeste toppen er Vestre Istinden, 1 489 moh.[1]
Ni venninner inntok Skogly 22. august. Vi har kjent hverandre i flere tår, så partyfaktoren er høy når vi treffes. Turer, sosialt samvær, fliring og høylytt prat, mat og litt sprudlende. Turer i nydelig vær, bading med og uten klær. En dag opprant med regn og vi hadde bestemt Reinhaugen, men det var bare å komme seg i vei. Noen var lykkelig over regnværet, for da fikk regntøyet luftet seg. Vi gikk – og kom stolte til toppen. Matpakken ble fortært under en herlig, regnfri fjellnabb. Kom hjem dyvåt, JT hadde fyrt i ovnen – varmt og godt. Takk for herlig besøk, det kan gjerne bli årlig.
Padling er gøy – velkommen høst!
Søskenbarntreff er blitt en tradisjon på Skogly. Vi gleder oss til å treffes, latteren sitter løst rundt bordet hvor vi koser oss med hverandres medbrakte fat til koldtbordet. God drikke, trivelig prat, vitser og hyggen av å være i lag, gir en varm og god atmosfære.
Min kjære søster Inger og hennes Per-Erik, stolt eier av ny campingvogn var her en uke. Lykke!
En tidlig og varm formiddag, kom en bil kjørende opp bakken, og en sprek og sprudlende dame steg ut. Jeanette, fra Lier, kom innom på sin roadtrip i Nord Norge. Ho var med på tirsdagsturen hvor vi var i gapahuken til en venn og spiste ferske kanelboller og drakk kaffe. Vi hadde en herlig dag i lag før Jeanette kjørte videre til Tromsø og nye eventyr i Nord.
Noen dager senere hadde vi igjen et herlig besøk her på Skogly. Anne Marie Sylling, hennes fetter Tore med kone Astrid. De kom kjørende i bobil fra Husvik hvor de hadde feriert i nydelig vær og var på vei hjem til Lier. Takk for trivelig besøk.
JT koser seg som alltid. Om det er å lage flotte pil og bue, drive med ved, sykle, turer eller lure seg unna for å ta en titt på frimerkesamlingen. Så har han fått rom i sjåen(mitt også).
Andrea Sofie skal døpes 4. august og dåpskjolen jeg strikket til Marius for 27 år siden skal dåpsbarnet ha, bare med rosa bånd. For en lykke for ei oldemor, så stolt.
Fredag var jeg i Kvæfjord for å prøve den på Andrea Sofie.
Tida kommer blir det sagt, eller den går. Jeg føler for begge deler, når jeg reiser fra Skogly og ut på tur, går tida, når jeg er hjemme igjen, kjem den.
Terje og jeg hadde en fantastisk tur til England, Isle of Wight – øya hvor jeg var på verdens største rockefestival i 1970 med engelske venner. Vært der flere ganger siden og den vakre øya anbefales, JT likte pubene best. Den raskeste offentlige transporten til fastlandet er til og fra Southsea i Portsmouth med luftputefartøy. Den suser over strand og hav. Spennende!
Videre til en liten badeby, Weymouth, hvor nostalgien blomstret for JT etter å ha vært der på studietur for mer enn 50 år siden. Vi fant ut hvor JT hadde bodd, et ærverdig sted, var på sightseeing og spiste god mat.
Byen i mitt hjerte Brighton, ble neste stopp. Byen som har vakker arkitektur, en bohemaktig livsstil, gode shoppingmuligheter og et yrende natteliv som gjør dette til en av Englands mest populære kystbyer. Brighton er en av de mest livlige og fargesprakende byene i hele Storbritannia. Vi kommer tilbake.
Noen flotte dager ble tilbrakt i Oslo sammen med datter, barnebarn og oldebarn. Mayla fylte ett år 13. juni og ble behørig feiret. Dagen etter fortsatte feiringen på Mallorca.
Vel hjemme, kor tida kjem, gledet jeg meg til besøk av datter Marit og svigersønn Tor-Øyvind. Det ble varme dager med turer til gapahuken i fjæra, fjelltur, terrassekos, god mat og varme netter. Kleggen fikk en forkjærlighet for Tor-Øyvind, men han fikk god pleie av svigermor. Det nye rommet i sjåen var svalt og deilig. Glad for å ha dere her.
Jeg er på tur til Madeira på vandring i noen uker. Heldig for meg at vi har hatt en herlig påske i Nord. Topp skiføre som har gitt ekstra styrke til vandringen, sol og blå himmel. Simen barnebarn og jeg har gått på ski hver dag med Mårfjelldilten som Simen sin årlige happening. Stopp på drikkestasjonen på Sjuholmvannet hvor det serveres bålkaffe, saft og twist, vi kosa oss sammen med sambygdinger.
