Det er senhøstes – regn, snø, glatt, nydelig vær – akkurat slik høsten skal være. I dag var det glatt – piggsko? Venter litt! Fjorden var stille, månen tittet frem, folk langs veien – blir så glad.
Utsikten fra huset vårt synes jeg er så vakker, oppdager stadig nye “bilder”. I dag var ei grein av en blomst blitt linselus og gjorde bildet. Kvannfjellet i bakgrunnen endrer seg med årstidene. KVANNFJELLET er 1043 meter over havet og er tilgjengelig fra flere kanter, også på ski. Selv kjører jeg inn ved Malangen brygger når jeg skal opp på Kvannfjellet.
Forleden var jeg på konsert med Kari Bremnes, og som så mange ganger før, blir jeg inspirert av det ho sier mellom melodiene. Kari fortalte kortversjonen om Wanny Wolstad, som var den første kvinnelige fangstkvinne på Svalbard. Jeg har lest historien om henne, spennende å få den repetert. Ho var enke med to barn og bodde i Tromsø. Ho forsørga seg selv og ungene som drosjesjåfør, og sjølvsagt som første kvinne med drosjeløyve i byen. Ho kjørte disse tøffe fangstmennene og ble fascinert av fortellingene deres. Ho fikk tilbud å bli med, sa ja, og hadde 5 overvintringer på Svalbard – kaldt, mørkt, hardt arbeid som ho elsket. Her er teksten!
Høstens største opplevelse på kulturfronten, var Arve Tellefsen på Oslo konserthus. Jeg har lenge digget han, vært avstandsforelsket og elsker å se han på scenen. Han spilte som “i gamle dager”, fresh, morsom, ironi på egne vegne som fikk publikum til å skratte flere ganger. Vitsene var nye!
Jan Terje og jeg hadde en herlig helg i Sør, hvor vi besøkte familie og venner. Det å få være med å feire svoger Guttorm, som jeg er så glad i, 85 år, sprek som en fole, en humor som må oppleves, kommentarer som passer til øyeblikket.
Dickens Sarpsborg – hvor vi møtte Gunn-Tove og Per, jaggu dukket svoger Per-Erik opp (på sparkesykkel fra stasjonen). Vi nøt stunden og Dickens – vi kjem igjen.
Siste aften i hovedstaden ble Lorry, Parkveien. Vi trives i omgivelsene og JT liker og velge mellom utallige ølsorter.
