undermaarfjellet Sigrid

Dogg i gresset 31. juli – tid for det – Mårfjellet viste seg fra sin vakreste side og gradestokken sa 27 varme på månedens siste dag. Kor blei juli av –  trivelig besøk, fjell- og padleturer i nydelig vær, tid på terrassen med ei god bok og noe godt i glasset og samvær med venner.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er superstolt oldemor til tre – Mayla, Andrea og nykommeren Oscar som ble født 1. juli, og Kristina barnebarn ble mamma til to, JT og jeg føler oss så heldige. Jeg vil se de ofte, så prioriterer tur til Jessheim og Kvæfjord.

Herlig uke sammen med søster Inger og svoger Per-Erik også kalt Oskar. Vi nøt flotte dager med turer, mat og drikke og gode samtaler.

Superspreke Gunn-Tove og mannen Per kom innom på sin Nord-Norgestur til glede for oss. Ho digger Mårfjellet og sist ho var her, kom ho ikke på toppen. Ho kom et hakk nærmere nå, 1286 meter, men den forbaska tåka, fint for oss, da kjem de neste sommer.

Ingrid var mentor da vi satte poteter i midten av juni, dog ikke så stort land, men se som de vokser. Får godt stell. Ingrid kjem til høsten, for å sjekke første koking.

Tur med kajakken har gitt mange herlige og spennende opplevelser. En tur ble et øyeblikk litt for hektisk for meg, to niser med baby på slep kom så nærme båten at jeg var i ferd med å velte grunnet nysgjerrighet, kor vakre de var. Oppdaget så fugler med et ansikt jeg kjente til, men ikke husket navnet på. De var helt nær båten, plutselig dukket de. Flokkevis med måker kretset rundt dem. Det var lundefugl, utrolig artig å få se på nært hold. Ny i Aursfjorden. Fikk vite i etterkant at når lundefuglen dykker etter mat, så rapper måken maten når lundefuglen kjem på overflaten.

Tatt fra Skogly siste dag i juli hvor det dugges.

I dag 30. juni 2025 skal Svalbards siste norske gruve være tømt. For meg personlig føles det spesielt. En del av min, mine søsken og mammas historie handler om gruve 5 på Svalbard. Min pappa omkom der i 1962. Han var skipper av utdannelse, men på den tiden var det mer penger å tjene på Svalbard.

 

Flere i min familie både på mor- og farssiden har vært på Svalbard i kortere eller lengre tid. Min onkel Petter var der hele sitt arbeidsliv og enda kan jeg møte mennesker som har hatt han som boss. Populær blant gutta var han. Leser at ingen jenter har jobbet i gruvene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Per bror var mye på Svalbard, han jobbet som verksmester. I perioder bodde hele familien hans der, datter Siri flyttet hjem i 2024. Per bror jobbet på Svalbard til langt over pensjonsalderen.

 

Fra bygda jeg bor i, er det to menn som har jobbet i gruve 7 til the bitter end. Spurte Preben, som vi er så glad i, hvordan han hadde det i dag.

Dette fortalte han:

Føles veldig vemodig men jeg viste jo hva jeg signerte på. Men viste ikke at jeg skulle bli så glad i det fjellet og folket som jobber der. Gruvebusen har virkelig lært meg hva samhold, trygghet og respekt for hverandre er. Det er det som får en ellers risikofylt jobb til å fungere optimalt og trygt. En stor ære å få vært en del av historien.

• 1962 bodde det rundt 2100 personer på Svalbard.
• De fleste bodde i Longyearbyen og Barentsburg.
• Gruvedrift var den dominerende næringsveien.
• Samfunnet var mer homogent enn det er i dag, med en overvekt av norske statsborgere.
• I dag bor det 2863 mennesker på Svalbard fra 40 forskjellige nasjoner.
• I 1962 gikk siste båt opp til Svalbard på høsten og returnerte når våren kom og isen var gått.
• I dag er det flyvninger hver dag.

Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis. Øygruppen ligger nord for Fastlands-Europa, omtrent midt mellom Fastlands-Norge og Nordpolen.

Navnet Svalbard er av norrøn opprinnelse, og er blitt utlagt som «kjølig kant»; «kjølig side» eller «den kalde kysten». Ordet finnes i flere islandske årbøker fra 1100-tallet.^[2]

Svalbard består av alle øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde og 10° og 35° østlig lengde. Den største øya er Spitsbergen, etterfulgt av Nordaustlandet, Edgeøya og Barentsøya. Longyearbyen er administrasjonssenter for øygruppen. Andre bebyggelser, i tillegg til forskningsstasjoner on, er det russiske gruvesamfunnet i Barentsburg, forskningssamfunnet i Ny-Ålesund og bebyggelse i forbindelse med gruvedriften ved Sveagruven. Hele øygruppen administreres av Sysselmesteren på Svalbard.

Sitter i sjårommet med JT, sola skinner med vakker utsikt til Mårfjellet. Mark, eng, blomster og trær har fått sin sommerfarge. Nusselige ekorn og mange vakre fugleslag er på matplassen eller i fuglekassene, hvor fedrene mater kjæresten sin. Jeg trives!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bursdagfeiring til datter Marit måtte jeg være med på. Dagen ble feira med barn, barnebarn og oldebarn på Vålerenga. Deilig mat laget av Tor Øyvind, presanger og sang. Oldebarn Mayla tok det meste av oppmerksomheten, og bidro med latter, klemmer og lek. Koselig for alle.

Dagen etter dro vi til vakre Ula hvor Marit og Tor Øyvind har feriebolig. Vi nøt dagene med herlig vandring på kyststiene medbrakt deilig niste. Ula anbefales, for en herlig natur med svaberg, utsikt til storhavet, fantastiske tilrettelagte stier. Det å sitte på et svaberg og se utover havet, er mindfullness.

Tor Øyvind klatret med Marit som «hjelper». De klatrer ofte i lag.

Morgenyoga må til uansett hvor Marit er,

Vi nyter å være i naturen

Champagne fått av tante Inger. Beste plass å nyte den.

Bursdagsbarnet

Fornøyd med feiringa i sitt domene

Jeg rakk også en tur til Moss hvor søster Vigdis hadde ordnet til søskenbarntreff. Vi prata, lo og nøt å være i lag. Takk kjære søster at du er så flott vertinne.

Vi har ei fantastisk utsikt mot Nord, og morgenkaffen smaker veldig god når man i tillegg har noe vakkert å hvile øynene på. Snøen har ikke tatt vår selv om det er siste vårmåned. Det som er spennende med Nord, er at vi vet ikke hva vår er, men plutselig er det sommer. Med to fantastiske somre, venter jeg på den tredje. Dog ikke tom brønn.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Påske med denne karen har blitt en tradisjon her på Skogly.  Mårfjelldilten er første økt, Simens første skitur, så tur hver dag og sjølvsagt Akka. Simen er født aprilsnarr, og bursdag feires ofte her.

Marsipankaka fra Bakehuset kan anbefales, den forsvinner i et jafs med JT og Simen.

Simen var forresten rimelig stolt etter langfredagsquiz, som ble vunnet, sammen med Siri, JT, Anders og Linda. Alle i familie.

Linn Kristin feiret også påske på Skogly med matmor Linda. Ho ble igjen for å avlaste ei nyoperert Linda og til glede for oss.

Det ble en kjapp Harstad/Kvæfjordtur da Linn Kristin måtte hjem fordi Skoglyparet skulle på tur. Da må oldebarn Andrea besøkes, og for en velsignelse når 4 generasjoner er i lag, sammen  med herlige Helene, Andreas mamma.

Kor glad vi var, for å kunne gratulere, synge bursdagssang og feire den flotte søsteren vår Benthe som ble 67 år 30.mars. Ho er nydelig og lite bitt av tidens tann. God mat, litt sprudlende i glasset, hyggelig samvær og ei fantastisk vertinne Vigdis (som alltid).

Ingers ide om å kopiere to bilder fra barndommen ble stor suksess. Vi lo og hadde det vanvittig morsomt. Ja så gøy at enkelte fikk en dråpe i buksa. Takk Inger for en herlig seanse. Gleder meg til neste treff!

Jeg lar meg lett begeistre, og i går kveld fikk jeg høre at det var dobbelt løypespor til Sjuholmvatnet og oppfordring til skitur. Da bare går man. Min første skitur og skiene hadde diverse smurninger fra siste sesong. Pytt, jeg tar litt universalklister – ikke lurt, skiene klabbet. Har jo ei positiv innstilling og tenkte to og en halv kilometer mest med bakker – hva er best gå med klabbeski eller fiskebein. Skrapet så skiene og la på et tynt lag med blå ekstra. Supre ski! På vei ned hørte jeg noen kom susende. Det var Britt Aina som hadde vært på Akka med de to flotte hundene sine. Herlig møte og god prat før ho suste videre. For en herlig dag!

Vinteren har latt vente på seg, mye vått som ellers i landet. Så ble det skareføre og da er det å kjappe seg til Reinhaugen. Men dæsken kor glatt enkelte steder, men opp skal man – planer kan ikke endres i hodet mitt. Turen var fantastisk, tankene flyr og man tenker kor heldig man er som får oppleve det vakre og samtidig bruke kroppen. Turen tok tid og kom hjem i skjømminga. JT hadde vært på telefonen uvisst av hvilken grunn. Reinhaugen er mitt ynglingsfjell, går dit hele året – på fotan, truger eller ski.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

JT elsker å holde på med ved, tror han har måket bak sjåen så fort det har kommet noen centimeter snø. Lykken er å starte så tidlig som mulig og det ble allerede 28. februar. Han skryter til alle som vil høre, kom å se på dobbelkontakten min bak sjåen. Jeg minner han på kostnadene!

Jeg gleder meg hver dag over at jeg har flyttet hjem, ser på de samme fjellene som mine foreldre og besteforeldre, går de samme turene de har vandret, padler på den samme fjorden som de fisket, plukker bær i skogen og ser på den samme utsikten. JT har funnet gleden av å bo her, han er supersosial og banker på de fleste dører i bygda. Har alltid noe å gjøre ute og inne, kroppsarbeid, frimerker, bøker, kryssord …Blitt populær den østfoldingen!

Vi var fire generasjoner på Skogly på bursdagen min. Stor lykke!

Januar har flagret av sted med gode opplevelser som gir meg takknemlighet, ydmykhet og en form for lykke jeg ikke helt kan beskrive.

Den 15. januar dro vi til Moss for feire denne flotte dama, min søster Vigdis, som rundet trekvart-hundre år, med en dundrende og morsom fest som varte i 3 dager. Familie og venner i skjønn forening med latter, herlig prat, minner fra svunnen- og nåtid, vitser og litt erting. Akkurat slik det skal være. Jubilanten er av det kjappe slaget, så før ei søster rakk å hjelpe til, var det klart til neste bordsetning. Forresten, så er jubilanten fremdeles i jobb – imponerende og kult.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Turen gikk videre til Vålerenga hvor det ble et lite stopp før vi dro til mitt skjønne oldebarn på Jessheim. Utrolig å se hvor fort barn vokser i den alderen, fotan gikk som trommestikker fra rom til rom og Mayla viste oldemor alle lekene sine. Bokhylla er veldig populær noe som gleder et litteraturhjerte. Sammen med bestemor og bestefar var vi “barnevakt” noen timer mens mamma og pappa fikk litt tid alene på restaurant. Lykkelig oldemor fikk klemmer og vinking da ho dro.

Vel hjemme i Nord var det å dra til Bardufoss flyplass for å hente min hjertevenninne Ingrid. Sola ønsket ho velkommen med å vise hele seg for første gang i år, og badet flyplassen med sine vakre solstråler.

Vi hadde herlige dager i lag, med mange og lange turer, god mat, skravling, albumkikking fra alle våre turer i inn- og utland, quiz, søndagskafe og strikkekafe(ho skulle lære å strikke, dog uten resultater). Jeg er treg om morgenen, så våknet til praten i etasjen under hvor JT var klar med morgenkaffen og lykkelig over å ha Ingrid for seg selv.

Andrea med hele sin familie kom samme dag som Ingrid dro, og plutselig huset Skogly 12 medlemmer. Mamma Helene skulle til Tromsø for å prøve brudekjole og hele hennes familie måtte være med. Brudgommen Marius fikk ikke se. Selv måtte jeg tigge meg til å få se bildet av kjolen – vakker – gleder meg til å se deg i den i august. Ringer er bestilt, så de er allerede godt i gang med forberedelsene. Bestemor Sigrid skal være toastmaster – for en ære.

Andrea kryper så det spruter rundt henne, løfter seg selv opp og smiler hele tiden. Litt skeptisk i begynnelsen, men det er naturlig for alderen. Ho koser seg med oppmerksomhet og lek med alle rundt seg. Mamma og pappa er på hele tiden, de er så samstemte om gullet sitt.

Jeg liker å gå i kirken – stillheten, roen, tid til refleksjon, ord fra presten som kan treffe, tenne lys i kirken for de som var og er og sette lyslykter på grava til foreldrene mine og bror Bjørn. I 2024 har familien fått et tilskudd, Andrea Sofie, Mayla i 2023 og juni 2025 blir jeg igjen oldemor. Tenk for en lykke!

Fikk akkurat et herlig nyttårsbilde fra Kvæfjord hvor barnebarn Marius og oldebarn Andrea studerer stjernehimmelen. Marius var allerede som 3-åring veldig opptatt av himmellegemer og Andrea ser til å videreføre interessen. Skjønne i lag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vakre Linn Kristin kom på førjulsbesøk sammen med matmor Linda – Marius, Helene og Andrea dukket også opp, lykke for oss alle.

Oldefar og Andrea sjekker julelitteraturen.

Andreas første julaften!

Jeg var noe dager i Oslo og fikk feire julaften med barn, barnebarn og oldebarn. Den mest populære julegaven var ei dukkevogn fra bestemor som Mayla racet rund i leiligheten med. Jo mer vi lo, jo ivrigere ble ho.

Tor-Øyvind er en kløpper på kjøkkenet.

Mitt herlige barnebarn!

Herlig kveld!

2. juledag var Marit og jeg på julekonsert på Nationaltheatret – herlig annerledes konsert med alle skuespillerne.

Min nevø Tor Otto fylte 60 år, og i den forbindelse hadde vi en date i Tromsø. Søster Marit Lisa fikk også være med. Vi spiste, tok litt vin og kosa oss i mange timer. Takk for herlig møte!

Fortid – Nåtid – Fremtid

Godt nytt år og følg drømmene dine!

Kor tankene flyr når man er ute i Guds frie natur. I formiddag gikk jeg hjemmefra og til Moillkoskafeen i Kjerkevika for å spise middag og møte venner. JT kjørte for å bringe fruen i retur. Strålende vær, vakkert vinterlys og natur gjør en vandringstur fullkommen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tankerekken startet med – hvem bygde de husene jeg passerte og gleden da det kunne huse familien. Husene var enkle, mange unger, dårlig isolert, men det bodde folk i husan. Tror ikke de tenkte så på utsikt, fiske og et lite gårdsbruk var det folk livnærte seg av. I dag er de samme husene pent oppusset, store terrasser, gjerne med utsikt til fjorden. Garasjer, uthus, anneks! Det er godt å se at husene blir tatt vare på. Videre vandring langs fjorden kan man se lysene til vindmøllene på Kvaløya utenfor Tromsø og stort hyttefelt som er kommet de siste 25 åra. Store som hus. Jeg gikk forbi Aursfjordsaga – den eneste bevarte oppgangsaga i Nord-Norge
Den ble revet i 1958 fordi det ble bygd ny vei like forbi sagbruket. Men folk med blikk for historie tok vare på både sagramme og annet utstyr, og saga ble i tiden 1977 – 1982 restaurert av Arne Pedersen, som er i rettlinjet slekt med Ingebregt Eliassen. Fra denne saga er det i senere år levert bord til både Morgedal og Maihaugen. Aursfjordsaga ligger i Malangen i Balsfjord kommune.

Da jeg passerte Hamran, snudde jeg meg fort, er det sol, vinterlyset, som speilet seg i fjorden var så sterkt mot Mårfjellet og Istindan. For meg er det lykke.

Mårfjellet er et fjell ved Aursfjorden i Målselv og Balsfjord i Troms. Den høyeste toppen, Store Mårtinden (1 326 moh.), danner grensepunkt mellom kommunene.

Da jeg nærmet meg Kjerkevika, viste Kvannfjellet seg på sitt beste. Vi ser det fra kjøkkenvinduet vårt.

Skjømmingstid, så på hjemveien var det månen som viste vei.

Vandreren var veldig fornøyd med dagen.

Det er senhøstes – regn, snø, glatt, nydelig vær – akkurat slik høsten skal være. I dag var det glatt – piggsko? Venter litt! Fjorden var stille, månen tittet frem, folk langs veien – blir så glad.

Utsikten fra huset vårt synes jeg er så vakker, oppdager stadig nye “bilder”. I dag var ei grein av en blomst blitt linselus og gjorde bildet. Kvannfjellet i bakgrunnen endrer seg med årstidene. KVANNFJELLET er 1043 meter over havet og er tilgjengelig fra flere kanter, også på ski. Selv kjører jeg inn ved Malangen brygger når jeg skal opp på Kvannfjellet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Forleden var jeg på konsert med Kari Bremnes, og som så mange ganger før, blir jeg inspirert av det ho sier mellom melodiene. Kari fortalte kortversjonen om Wanny Wolstad, som var den første kvinnelige fangstkvinne på Svalbard. Jeg har lest historien om henne, spennende å få den repetert. Ho var enke med to barn og bodde i Tromsø. Ho forsørga seg selv og ungene som drosjesjåfør, og sjølvsagt som første kvinne med drosjeløyve i byen. Ho kjørte disse tøffe fangstmennene og ble fascinert av fortellingene deres. Ho fikk tilbud å bli med, sa ja, og hadde 5 overvintringer på Svalbard – kaldt, mørkt, hardt arbeid som ho elsket. Her er teksten!

Høstens største opplevelse på kulturfronten, var Arve Tellefsen på Oslo konserthus. Jeg har lenge digget han, vært avstandsforelsket og elsker å se han på scenen. Han spilte som “i gamle dager”, fresh, morsom, ironi på egne vegne som fikk publikum til å skratte flere ganger. Vitsene var nye!

Jan Terje og jeg hadde en herlig helg i Sør, hvor vi besøkte familie og venner. Det å få være med å feire svoger Guttorm, som jeg er så glad i, 85 år, sprek som en fole, en humor som må oppleves, kommentarer som passer til øyeblikket.

Dickens Sarpsborg – hvor vi møtte Gunn-Tove og Per, jaggu dukket svoger Per-Erik opp (på sparkesykkel fra stasjonen). Vi nøt stunden og Dickens – vi kjem igjen.

Siste aften i hovedstaden ble Lorry, Parkveien. Vi trives i omgivelsene og JT liker og velge mellom utallige ølsorter.

Continue reading “CARPE DIEM”