Turer i terreng og fjell gir meg stor glede, kjenne at kropp og sjel er på lag. Jeg vandrer gjerne alene, eller med godt, sosialt selskap. Høsten har hittil vært fantastisk, sol, vakre farger, godt turvær og et innbydende terreng på alle kanter som roper på gåfoten.
Osloturen denne måneden ble ekstra hyggelig. Inviterte mitt barnebarn Simen som bor og jobber i Stavanger om han ville komme på helgevisitt, men det passet ikke!!!!! Da jeg landet på Gardermoen og åpnet mobilen, leste jeg følgende: «Lander 15 minutter etter deg». Kor glad jeg ble. Vi har mye familie i Oslo og omegn, Jessheim og Moss, alle ble besøkt. Til glede for oss alle. Vi rakk også Winston pub hvor Simen tok en Guinness for JT.
Mitt favorittbilde. Malt i FrankrikeSøster Vigdis
Vigdis og jeg tok turen til Stavern og Nerdrum museum. Anbefales! Her skulle jeg gjerne fulgt en guide og fått historiene bak bildene. Det var glade, triste, mørke og skumle bilder. Vigdis mente de glade bildene var malt da familien bodde i Frankrike. Kor vi kosa oss blant bildene og hadde en trivelig dag i lag.
Mitt kjære søskenbarn Norvald, har jeg alltid en «date» med når jeg er i hovedstaden. Vi mimrer om våre barndoms-somrer (hvor det alltid var sol og fint vær) i Kvæfjord hvor Norvald vokste opp, og jeg tilbrakte hele sommeren hos mine gudforeldre.
Utsikt fra huset vårt
Denne utsikten hvilte jeg øyet på første dag i november mens jeg nøt morgenkaffen min.
Vakre Marius venter spent ved alteret, forlover Espen følger med.
Pappa Johnny følger datteren sin til alteret og Marius
Akkurat blitt Herr og Fru Gautvik «Bilde tatt av AngellFoto»
Nå er de gift! 23. september og en måned siden vi feiret Marius og Helene. De giftet seg i Kvæfjord kirke hvor vi gjester fikk overvære en nydelig seremoni. De var så vakre begge to, og lykken og gleden lyste i ansiktet deres. Nå er vi gift! Fantastisk prest, May-Britt Lund, viet dem og Harald Lind-Hanssen var kantor. Saga-Amalie og Trym underholdt med nydelig sang og gitar. Vi gjester satt rørt med tårer i øynene og fulgte Helene og Marius sin lykkedag.
Flokken
Festen ble holdt på Fram samfunnshus. Helene og Marius dro til fotografen og vi andre dro til Fram hvor vi ble servert sprudlende. Vi mingla rundt og ble kjent. Marius og Helen kom etter hvert og da serverte Kenneth søsteren sin et glass sprudlende og Simen broren sin. Vi huiet, skrek og ønsket dem velkommen til egen fest.
Bestemor Sigrid
Selv hadde jeg det privilegium å være toastmaster for mitt barnebarn Marius og Helene, jeg var ydmyk og takknemlig. Jeg hadde fått mange gode råd hvordan jeg skulle te meg, men det var en glede å lede en fantastisk fin gjeng gjennom festen. Bare jeg åpnet munnen, var det lutter øre. Det var varme, glede og herlig prat i rommet. Kor folk kosa seg i alle aldre. Det var nydelige taler, Marius og Helene fikk vakre ord som vi andre kjente dem igjen på. Slik er de – bare gode. Vi savnet en, og det var Morten, pappaen til Marius. Simen barnebarn og Ann, broren til Morten innlemmet han så vakkert i talene sine. Tror du humret Morten, og var fornøyd med sønnen og svigerdatteren.
Mamma Linda og bror Simen, kule.BryllupskakenJT og SimenMarius, kule tanter og vakre Siri Anne, Helene,Marius og Simen med flotte og kule tante ElisabethSimen og tante Ann. Hva driver de med?
To brødre som bestemor er så glad iKor glade vi erTor-Øyvind og datter MaritSøster Marit og Linda datter med vakre linselus i bakgrunnenJT og fruenDagen derpå med mine to døtre
Dogg i gresset 31. juli – tid for det – Mårfjellet viste seg fra sin vakreste side og gradestokken sa 27 varme på månedens siste dag. Kor blei juli av – trivelig besøk, fjell- og padleturer i nydelig vær, tid på terrassen med ei god bok og noe godt i glasset og samvær med venner.
Jeg er superstolt oldemor til tre – Mayla, Andrea og nykommeren Oscar som ble født 1. juli, og Kristina barnebarn ble mamma til to, JT og jeg føler oss så heldige. Jeg vil se de ofte, så prioriterer tur til Jessheim og Kvæfjord.
Inger søster, meg, JT og Per-Erik(Oskar).
Herlig uke sammen med søster Inger og svoger Per-Erik også kalt Oskar. Vi nøt flotte dager med turer, mat og drikke og gode samtaler.
Gunn-Tove og jeg med Mårfjellet i bakgrunnen
Superspreke Gunn-Tove og mannen Per kom innom på sin Nord-Norgestur til glede for oss. Ho digger Mårfjellet og sist ho var her, kom ho ikke på toppen. Ho kom et hakk nærmere nå, 1286 meter, men den forbaska tåka, fint for oss, da kjem de neste sommer.
Setter poteter, Ingrid og jegMitt første potetland ever.
Ingrid var mentor da vi satte poteter i midten av juni, dog ikke så stort land, men se som de vokser. Får godt stell. Ingrid kjem til høsten, for å sjekke første koking.
Tur med kajakken har gitt mange herlige og spennende opplevelser. En tur ble et øyeblikk litt for hektisk for meg, to niser med baby på slep kom så nærme båten at jeg var i ferd med å velte grunnet nysgjerrighet, kor vakre de var. Oppdaget så fugler med et ansikt jeg kjente til, men ikke husket navnet på. De var helt nær båten, plutselig dukket de. Flokkevis med måker kretset rundt dem. Det var lundefugl, utrolig artig å få se på nært hold. Ny i Aursfjorden. Fikk vite i etterkant at når lundefuglen dykker etter mat, så rapper måken maten når lundefuglen kjem på overflaten.
I dag 30. juni 2025 skal Svalbards siste norske gruve være tømt. For meg personlig føles det spesielt. En del av min, mine søsken og mammas historie handler om gruve 5 på Svalbard. Min pappa omkom der i 1962. Han var skipper av utdannelse, men på den tiden var det mer penger å tjene på Svalbard.
Preben tatt bilde av minnesmerket i dag. Kransnedleggelse! Tusen takk Preben.
Pappas navn på minnesmerket
Flere i min familie både på mor- og farssiden har vært på Svalbard i kortere eller lengre tid. Min onkel Petter var der hele sitt arbeidsliv og enda kan jeg møte mennesker som har hatt han som boss. Populær blant gutta var han. Leser at ingen jenter har jobbet i gruvene.
Onkel Petter helt til venstre.Søstrene på Svalbard i forbindelse med Per bror sin 70-årsdag
Per bror var mye på Svalbard, han jobbet som verksmester. I perioder bodde hele familien hans der, datter Siri flyttet hjem i 2024. Per bror jobbet på Svalbard til langt over pensjonsalderen.
📸 Ishak Atluev har tatt dette flotte bildet av Preben Hallgeirson Sørelvmo
Fra bygda jeg bor i, er det to menn som har jobbet i gruve 7 til the bitter end. Spurte Preben, som vi er så glad i, hvordan han hadde det i dag.
Dette fortalte han:
Føles veldig vemodig men jeg viste jo hva jeg signerte på. Men viste ikke at jeg skulle bli så glad i det fjellet og folket som jobber der. Gruvebusen har virkelig lært meg hva samhold, trygghet og respekt for hverandre er. Det er det som får en ellers risikofylt jobb til å fungere optimalt og trygt. En stor ære å få vært en del av historien.
1962 bodde det rundt 2100 personer på Svalbard.
De fleste bodde i Longyearbyen og Barentsburg.
Gruvedrift var den dominerende næringsveien.
Samfunnet var mer homogent enn det er i dag, med en overvekt av norske statsborgere.
I dag bor det 2863 mennesker på Svalbard fra 40 forskjellige nasjoner.
I 1962 gikk siste båt opp til Svalbard på høsten og returnerte når våren kom og isen var gått.
I dag er det flyvninger hver dag.
Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis. Øygruppen ligger nord for Fastlands-Europa, omtrent midt mellom Fastlands-Norge og Nordpolen.
Navnet Svalbard er av norrøn opprinnelse, og er blitt utlagt som «kjølig kant»; «kjølig side» eller «den kalde kysten». Ordet finnes i flere islandske årbøker fra 1100-tallet.[2]
Sitter i sjårommet med JT, sola skinner med vakker utsikt til Mårfjellet. Mark, eng, blomster og trær har fått sin sommerfarge. Nusselige ekorn og mange vakre fugleslag er på matplassen eller i fuglekassene, hvor fedrene mater kjæresten sin. Jeg trives!
Bursdagfeiring til datter Marit måtte jeg være med på. Dagen ble feira med barn, barnebarn og oldebarn på Vålerenga. Deilig mat laget av Tor Øyvind, presanger og sang. Oldebarn Mayla tok det meste av oppmerksomheten, og bidro med latter, klemmer og lek. Koselig for alle.
Dagen etter dro vi til vakre Ula hvor Marit og Tor Øyvind har feriebolig. Vi nøt dagene med herlig vandring på kyststiene medbrakt deilig niste. Ula anbefales, for en herlig natur med svaberg, utsikt til storhavet, fantastiske tilrettelagte stier. Det å sitte på et svaberg og se utover havet, er mindfullness.
Tor Øyvind klatret med Marit som «hjelper». De klatrer ofte i lag.
Morgenyoga må til uansett hvor Marit er,
Vi nyter å være i naturen
Champagne fått av tante Inger. Beste plass å nyte den.
Bursdagsbarnet
Fornøyd med feiringa i sitt domene
Jeg rakk også en tur til Moss hvor søster Vigdis hadde ordnet til søskenbarntreff. Vi prata, lo og nøt å være i lag. Takk kjære søster at du er så flott vertinne.
Vi har ei fantastisk utsikt mot Nord, og morgenkaffen smaker veldig god når man i tillegg har noe vakkert å hvile øynene på. Snøen har ikke tatt vår selv om det er siste vårmåned. Det som er spennende med Nord, er at vi vet ikke hva vår er, men plutselig er det sommer. Med to fantastiske somre, venter jeg på den tredje. Dog ikke tom brønn.
Påske med denne karen har blitt en tradisjon her på Skogly. Mårfjelldilten er første økt, Simens første skitur, så tur hver dag og sjølvsagt Akka. Simen er født aprilsnarr, og bursdag feires ofte her.
Marsipankaka fra Bakehuset kan anbefales, den forsvinner i et jafs med JT og Simen.
Simen var forresten rimelig stolt etter langfredagsquiz, som ble vunnet, sammen med Siri, JT, Anders og Linda. Alle i familie.
Linn Kristin feiret også påske på Skogly med matmor Linda. Ho ble igjen for å avlaste ei nyoperert Linda og til glede for oss.
Andrea med Linn Kristin som linselusMamma Helene og Andrea
Det ble en kjapp Harstad/Kvæfjordtur da Linn Kristin måtte hjem fordi Skoglyparet skulle på tur. Da må oldebarn Andrea besøkes, og for en velsignelse når 4 generasjoner er i lag, sammen med herlige Helene, Andreas mamma.
Kor glad vi var, for å kunne gratulere, synge bursdagssang og feire den flotte søsteren vår Benthe som ble 67 år 30.mars. Ho er nydelig og lite bitt av tidens tann. God mat, litt sprudlende i glasset, hyggelig samvær og ei fantastisk vertinne Vigdis (som alltid).
Vigdis
Ingers ide om å kopiere to bilder fra barndommen ble stor suksess. Vi lo og hadde det vanvittig morsomt. Ja så gøy at enkelte fikk en dråpe i buksa. Takk Inger for en herlig seanse. Gleder meg til neste treff!
Jeg lar meg lett begeistre, og i går kveld fikk jeg høre at det var dobbelt løypespor til Sjuholmvatnet og oppfordring til skitur. Da bare går man. Min første skitur og skiene hadde diverse smurninger fra siste sesong. Pytt, jeg tar litt universalklister – ikke lurt, skiene klabbet. Har jo ei positiv innstilling og tenkte to og en halv kilometer mest med bakker – hva er best gå med klabbeski eller fiskebein. Skrapet så skiene og la på et tynt lag med blå ekstra. Supre ski! På vei ned hørte jeg noen kom susende. Det var Britt Aina som hadde vært på Akka med de to flotte hundene sine. Herlig møte og god prat før ho suste videre. For en herlig dag!
Aursfjellet som vi kaller Reinhaugen. Tror det har 3 navn.Utsikt mot Målselva som renner ut i Malangsfjorden, (eller først i Målselvfjorden). Målselva er hovedelva i Målselvvassdraget og ligger i Målselv kommune. Den blir dannet ved samløpet av Divielva og Rostaelva.En selfie for å dokumentere .
Vinteren har latt vente på seg, mye vått som ellers i landet. Så ble det skareføre og da er det å kjappe seg til Reinhaugen. Men dæsken kor glatt enkelte steder, men opp skal man – planer kan ikke endres i hodet mitt. Turen var fantastisk, tankene flyr og man tenker kor heldig man er som får oppleve det vakre og samtidig bruke kroppen. Turen tok tid og kom hjem i skjømminga. JT hadde vært på telefonen uvisst av hvilken grunn. Reinhaugen er mitt ynglingsfjell, går dit hele året – på fotan, truger eller ski.
JT elsker å holde på med ved, tror han har måket bak sjåen så fort det har kommet noen centimeter snø. Lykken er å starte så tidlig som mulig og det ble allerede 28. februar. Han skryter til alle som vil høre, kom å se på dobbelkontakten min bak sjåen. Jeg minner han på kostnadene!
Frokostutsikten min
Jeg gleder meg hver dag over at jeg har flyttet hjem, ser på de samme fjellene som mine foreldre og besteforeldre, går de samme turene de har vandret, padler på den samme fjorden som de fisket, plukker bær i skogen og ser på den samme utsikten. JT har funnet gleden av å bo her, han er supersosial og banker på de fleste dører i bygda. Har alltid noe å gjøre ute og inne, kroppsarbeid, frimerker, bøker, kryssord …Blitt populær den østfoldingen!
Andrea og oldemor med Linn Kristin som Linselus4 generasjoner – Linda bestemor, Marius stolt pappa, Andrea og oldemor
Vi var fire generasjoner på Skogly på bursdagen min. Stor lykke!
Januar har flagret av sted med gode opplevelser som gir meg takknemlighet, ydmykhet og en form for lykke jeg ikke helt kan beskrive.
Den 15. januar dro vi til Moss for feire denne flotte dama, min søster Vigdis, som rundet trekvart-hundre år, med en dundrende og morsom fest som varte i 3 dager. Familie og venner i skjønn forening med latter, herlig prat, minner fra svunnen- og nåtid, vitser og litt erting. Akkurat slik det skal være. Jubilanten er av det kjappe slaget, så før ei søster rakk å hjelpe til, var det klart til neste bordsetning. Forresten, så er jubilanten fremdeles i jobb – imponerende og kult.
Turen gikk videre til Vålerenga hvor det ble et lite stopp før vi dro til mitt skjønne oldebarn på Jessheim. Utrolig å se hvor fort barn vokser i den alderen, fotan gikk som trommestikker fra rom til rom og Mayla viste oldemor alle lekene sine. Bokhylla er veldig populær noe som gleder et litteraturhjerte. Sammen med bestemor og bestefar var vi “barnevakt” noen timer mens mamma og pappa fikk litt tid alene på restaurant. Lykkelig oldemor fikk klemmer og vinking da ho dro.
Ingrid og meg
Vel hjemme i Nord var det å dra til Bardufoss flyplass for å hente min hjertevenninne Ingrid. Sola ønsket ho velkommen med å vise hele seg for første gang i år, og badet flyplassen med sine vakre solstråler.
Vi hadde herlige dager i lag, med mange og lange turer, god mat, skravling, albumkikking fra alle våre turer i inn- og utland, quiz, søndagskafe og strikkekafe(ho skulle lære å strikke, dog uten resultater). Jeg er treg om morgenen, så våknet til praten i etasjen under hvor JT var klar med morgenkaffen og lykkelig over å ha Ingrid for seg selv.
Andrea og oldemor
Andrea med hele sin familie kom samme dag som Ingrid dro, og plutselig huset Skogly 12 medlemmer. Mamma Helene skulle til Tromsø for å prøve brudekjole og hele hennes familie måtte være med. Brudgommen Marius fikk ikke se. Selv måtte jeg tigge meg til å få se bildet av kjolen – vakker – gleder meg til å se deg i den i august. Ringer er bestilt, så de er allerede godt i gang med forberedelsene. Bestemor Sigrid skal være toastmaster – for en ære.
Oldefar JTPappa Marius og Andrea
Andrea kryper så det spruter rundt henne, løfter seg selv opp og smiler hele tiden. Litt skeptisk i begynnelsen, men det er naturlig for alderen. Ho koser seg med oppmerksomhet og lek med alle rundt seg. Mamma og pappa er på hele tiden, de er så samstemte om gullet sitt.
Altertavlen er laget av Ulf Dreyer og satt opp i 1996.
Jeg liker å gå i kirken – stillheten, roen, tid til refleksjon, ord fra presten som kan treffe, tenne lys i kirken for de som var og er og sette lyslykter på grava til foreldrene mine og bror Bjørn. I 2024 har familien fått et tilskudd, Andrea Sofie, Mayla i 2023 og juni 2025 blir jeg igjen oldemor. Tenk for en lykke!
Fikk akkurat et herlig nyttårsbilde fra Kvæfjord hvor barnebarn Marius og oldebarn Andrea studerer stjernehimmelen. Marius var allerede som 3-åring veldig opptatt av himmellegemer og Andrea ser til å videreføre interessen. Skjønne i lag.
Vakre Linn Kristin kom på førjulsbesøk sammen med matmor Linda – Marius, Helene og Andrea dukket også opp, lykke for oss alle.
Oldefar og Andrea sjekker julelitteraturen.
Hva tenker ho i gavemylderet!
Andreas første julaften!
Jeg var noe dager i Oslo og fikk feire julaften med barn, barnebarn og oldebarn. Den mest populære julegaven var ei dukkevogn fra bestemor som Mayla racet rund i leiligheten med. Jo mer vi lo, jo ivrigere ble ho.
Tor-Øyvind er en kløpper på kjøkkenet.
Mitt herlige barnebarn!
Herlig kveld!
2. juledag var Marit og jeg på julekonsert på Nationaltheatret – herlig annerledes konsert med alle skuespillerne.
Min nevø Tor Otto fylte 60 år, og i den forbindelse hadde vi en date i Tromsø. Søster Marit Lisa fikk også være med. Vi spiste, tok litt vin og kosa oss i mange timer. Takk for herlig møte!
