Årets siste dag – 2024

Altertavlen er laget av Ulf Dreyer og satt opp i 1996.

Jeg liker å gå i kirken – stillheten, roen, tid til refleksjon, ord fra presten som kan treffe, tenne lys i kirken for de som var og er og sette lyslykter på grava til foreldrene mine og bror Bjørn. I 2024 har familien fått et tilskudd, Andrea Sofie, Mayla i 2023 og juni 2025 blir jeg igjen oldemor. Tenk for en lykke!

Fikk akkurat et herlig nyttårsbilde fra Kvæfjord hvor barnebarn Marius og oldebarn Andrea studerer stjernehimmelen. Marius var allerede som 3-åring veldig opptatt av himmellegemer og Andrea ser til å videreføre interessen. Skjønne i lag.

Vakre Linn Kristin kom på førjulsbesøk sammen med matmor Linda – Marius, Helene og Andrea dukket også opp, lykke for oss alle.

Oldefar og Andrea sjekker julelitteraturen.

Hva tenker ho i gavemylderet!

Andreas første julaften!

 

Jeg var noe dager i Oslo og fikk feire julaften med barn, barnebarn og oldebarn. Den mest populære julegaven var ei dukkevogn fra bestemor som Mayla racet rund i leiligheten med. Jo mer vi lo, jo ivrigere ble ho.

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.

Tor-Øyvind er en kløpper på kjøkkenet.

Mitt herlige barnebarn!

Herlig kveld!

2. juledag var Marit og jeg på julekonsert på Nationaltheatret – herlig annerledes konsert med alle skuespillerne.

Min nevø Tor Otto fylte 60 år, og i den forbindelse hadde vi en date i Tromsø. Søster Marit Lisa fikk også være med. Vi spiste, tok litt vin og kosa oss i mange timer. Takk for herlig møte!

Marit og Totto

Fortid – Nåtid – Fremtid

Godt nytt år og følg drømmene dine!

Tanker langs en landevei

Kor tankene flyr når man er ute i Guds frie natur. I formiddag gikk jeg hjemmefra og til Moillkoskafeen i Kjerkevika for å spise middag og møte venner. JT kjørte for å bringe fruen i retur. Strålende vær, vakkert vinterlys og natur gjør en vandringstur fullkommen.

Tankerekken startet med – hvem bygde de husene jeg passerte og gleden da det kunne huse familien. Husene var enkle, mange unger, dårlig isolert, men det bodde folk i husan. Tror ikke de tenkte så på utsikt, fiske og et lite gårdsbruk var det folk livnærte seg av. I dag er de samme husene pent oppusset, store terrasser, gjerne med utsikt til fjorden. Garasjer, uthus, anneks! Det er godt å se at husene blir tatt vare på. Videre vandring langs fjorden kan man se lysene til vindmøllene på Kvaløya utenfor Tromsø og stort hyttefelt som er kommet de siste 25 åra. Store som hus. Jeg gikk forbi Aursfjordsaga – den eneste bevarte oppgangsaga i Nord-Norge
Den ble revet i 1958 fordi det ble bygd ny vei like forbi sagbruket. Men folk med blikk for historie tok vare på både sagramme og annet utstyr, og saga ble i tiden 1977 – 1982 restaurert av Arne Pedersen, som er i rettlinjet slekt med Ingebregt Eliassen. Fra denne saga er det i senere år levert bord til både Morgedal og Maihaugen. Aursfjordsaga ligger i Malangen i Balsfjord kommune.

Da jeg passerte Hamran, snudde jeg meg fort, er det sol, vinterlyset, som speilet seg i fjorden var så sterkt mot Mårfjellet og Istindan. For meg er det lykke.

Mårfjellet er et fjell ved Aursfjorden i Målselv og Balsfjord i Troms. Den høyeste toppen, Store Mårtinden (1 326 moh.), danner grensepunkt mellom kommunene.

Da jeg nærmet meg Kjerkevika, viste Kvannfjellet seg på sitt beste. Vi ser det fra kjøkkenvinduet vårt.

Skjømmingstid, så på hjemveien var det månen som viste vei.

Vandreren var veldig fornøyd med dagen.

CARPE DIEM

Perhansanes 17. november

Det er senhøstes – regn, snø, glatt, nydelig vær – akkurat slik høsten skal være. I dag var det glatt – piggsko? Venter litt! Fjorden var stille, månen tittet frem, folk langs veien – blir så glad.

Utsikten fra huset vårt synes jeg er så vakker, oppdager stadig nye “bilder”. I dag var ei grein av en blomst blitt linselus og gjorde bildet. Kvannfjellet i bakgrunnen endrer seg med årstidene. KVANNFJELLET er 1043 meter over havet og er tilgjengelig fra flere kanter, også på ski. Selv kjører jeg inn ved Malangen brygger når jeg skal opp på Kvannfjellet.

Mobilbilde, ho hadde fortjent bedre vakre Kari.

Forleden var jeg på konsert med Kari Bremnes, og som så mange ganger før, blir jeg inspirert av det ho sier mellom melodiene. Kari fortalte kortversjonen om Wanny Wolstad, som var den første kvinnelige fangstkvinne på Svalbard. Jeg har lest historien om henne, spennende å få den repetert. Ho var enke med to barn og bodde i Tromsø. Ho forsørga seg selv og ungene som drosjesjåfør, og sjølvsagt som første kvinne med drosjeløyve i byen. Ho kjørte disse tøffe fangstmennene og ble fascinert av fortellingene deres. Ho fikk tilbud å bli med, sa ja, og hadde 5 overvintringer på Svalbard – kaldt, mørkt, hardt arbeid som ho elsket. Her er teksten!

Æ kan ikkje forklare min lengsel
æ veit bare at den va sann
Æ hadde det kartet som lyste
og viste en vei og et land
Æ følgte mitt nordvendte hjerte
og nådde den ytterste pol
Æ kom tel det djupaste mørket
Æ kom tel ei flammandes sol
– fra Ytterste Pol av Kari Bremnes
Jeg har bestilt boka

Høstens største opplevelse på kulturfronten, var Arve Tellefsen på Oslo konserthus. Jeg har lenge digget han, vært avstandsforelsket og elsker å se han på scenen. Han spilte som “i gamle dager”, fresh, morsom, ironi på egne vegne som fikk publikum til å skratte flere ganger. Vitsene var nye!

Jan Terje og jeg hadde en herlig helg i Sør, hvor vi besøkte familie og venner. Det å få være med å feire svoger Guttorm, som jeg er så glad i, 85 år, sprek som en fole, en humor som må oppleves, kommentarer som passer til øyeblikket.

Vi har det gøy

Dickens Sarpsborg – hvor vi møtte Gunn-Tove og Per, jaggu dukket svoger Per-Erik opp (på sparkesykkel fra stasjonen). Vi nøt stunden og Dickens – vi kjem igjen.

Siste aften i hovedstaden ble Lorry, Parkveien. Vi trives i omgivelsene og JT liker og velge mellom utallige ølsorter.

Continue reading “CARPE DIEM”

Fantastisk sensommer – høstfornemmelser

Første høstdag og Mårfjellet har allerede ikledd seg høstfarger. Vakkert!

Stolte foreldre og dåpsbarn
Simen barnebarn, stolt fadder og onkel.
Stolt bestemor
Onkel, Andrea Sofie og pappa, stolte brødre. Så stolt av dem.

I august sto opplevelsene i kø.

Den 4. august ble mitt oldebarn Andrea Sofie ble døpt i Kvæfjord kirke, hvor også dåpsbarnets tippoldemor(min mamma) er døpt og konfirmert. Min mammas store familie er fra Kvæfjord, så både rørende og godt at Marius med familie er flyttet til bygda. En kjær kirke hvor mange i min familie sogner til. Andrea Sofie hadde en nydelig dåp hvor familie og venner var til stede. Hovedpersonen var blid som en sol.

Kvæfjord kirke

Kvæfjord kirke ligger på Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms fylke. Kirka er ei langkirke i tømmer. Den ble innviet 30. juli 1867 og har 550 plasser. Arkitekt for kirka var Jacob Wilhelm Nordan. Kirka er hovedkirke for Kvæfjord sogn.

Kenny på Skogly

Her er gullgutten Kenny Rogers, som har vært på ferie hos bestemor. Vi kosa oss masse i lag med små turer, bading og masse kos. Vi har vært mye i lag gjennom nesten 15 år, han har vandret i Dividalen, Erikfjellet, Reinhaugen og mye mer. Den 26. august ble han en stjerne på hundehimmelen. Jeg savner deg Kenny. Vi var så glade i hverandre.

Ingrid kikker mot Istindan
Det går bra

Endelig kom Ingrid! Og turer! Den tøffeste turen var spektakulær, vi gikk til Istindan, svart løype som betyr særs krevende. Nedturen var tøff, gelé i fotan, latteren satt løst, prøvde på en liten jogg, men havna i arman til Ingrid og hekta i en trerot. Kom velberga ned, sliten og fornøyde. Turen anbefales til spreke ungdommer som oss.

Istindan er et fjellmassiv i Troms fylke med fire topper. To av toppene danner grensepunkter mellom Bardu og Målselv kommuner, den tredje toppen (vestre) ligger kun i Bardu, mens den fjerde toppen (Austre) ligger kun i Målselv. Den høyeste toppen er Vestre Istinden, 1 489 moh.[1]

Det ble fullt
Besøk av gode venner fra Sør!
Husfruen på Horn Gård koser seg på tur til Vakkerhaugen
PÅ tur til Sjuholmvatnet

Ni venninner inntok Skogly 22. august. Vi har kjent hverandre i flere tår, så partyfaktoren er høy når vi treffes. Turer, sosialt samvær, fliring og høylytt prat, mat og litt sprudlende. Turer i nydelig vær, bading med og uten klær. En dag opprant med regn og vi hadde bestemt Reinhaugen, men det var bare å komme seg i vei. Noen var lykkelig over regnværet, for da fikk regntøyet luftet seg. Vi gikk – og kom stolte til toppen. Matpakken ble fortært under en herlig, regnfri fjellnabb. Kom hjem dyvåt, JT hadde fyrt i ovnen – varmt og godt. Takk for herlig besøk, det kan gjerne bli årlig.

Padling er gøy – velkommen høst!

Continue reading “Fantastisk sensommer – høstfornemmelser”

Sommer, sommer!

Søskenbarntreff er blitt en tradisjon på Skogly. Vi gleder oss til å treffes, latteren sitter løst rundt bordet hvor vi koser oss med hverandres  medbrakte fat til koldtbordet. God drikke, trivelig prat, vitser og hyggen av å være i lag, gir en varm og god atmosfære.

Min kjære søster Inger og hennes Per-Erik, stolt eier av ny campingvogn var her en uke. Lykke!

Synnøve og Tollef
Tom, Turid og Yngve
Kjell, JT og Marit og linselusElin, Inger og Hallvard
Per-Erik er med i komiteen

En tidlig og varm formiddag, kom en bil kjørende opp bakken, og en sprek og sprudlende dame steg ut. Jeanette, fra Lier, kom innom på sin roadtrip i Nord Norge. Ho var med på tirsdagsturen hvor vi var i gapahuken til en venn og spiste ferske kanelboller og drakk kaffe. Vi hadde en herlig dag i lag før Jeanette kjørte videre til Tromsø og nye eventyr i Nord.

Vi var glad for å se hverandre igjen
I gapahuken ti  Ivar 

Noen dager senere hadde vi igjen et herlig besøk her på Skogly. Anne Marie Sylling, hennes fetter Tore med kone Astrid. De kom kjørende i bobil fra Husvik hvor de hadde feriert i nydelig vær og var på vei hjem til Lier. Takk for trivelig besøk.

JT, meg og Anne-Marie
Vi hadde en nydelig utsikt

JT koser seg som alltid. Om det er å lage flotte  pil og bue, drive med ved, sykle, turer eller lure seg unna for å ta en titt på frimerkesamlingen. Så har han fått rom i sjåen(mitt også).

JT i sitt ess
Han syklet opp Hamran
Sjårommet

Andrea Sofie skal døpes 4. august og dåpskjolen jeg strikket til Marius for 27 år siden skal dåpsbarnet ha, bare med rosa bånd. For en lykke for ei oldemor, så stolt.

Fredag var jeg i Kvæfjord for å prøve den på Andrea Sofie.

Stolt oldemor

Sommer og gode opplevelser

Tida kommer blir det sagt, eller den går. Jeg føler for begge deler, når jeg reiser fra Skogly og ut på tur, går tida, når jeg er hjemme igjen, kjem den.

Isle og Wight

Terje og jeg hadde en fantastisk tur til England, Isle of Wight – øya hvor jeg var på verdens største rockefestival i 1970 med engelske venner. Vært der flere ganger siden og den vakre øya anbefales, JT likte pubene best. Den raskeste offentlige transporten til fastlandet er til og fra Southsea i Portsmouth med luftputefartøy. Den suser over strand og hav. Spennende!

Videre til en liten badeby, Weymouth, hvor nostalgien blomstret for JT etter å ha vært der på studietur for mer enn 50 år siden. Vi fant ut hvor JT hadde bodd, et ærverdig sted, var på sightseeing og spiste god mat.

Brighton

Byen i mitt hjerte Brighton, ble neste stopp. Byen som har vakker arkitektur, en bohemaktig livsstil, gode shoppingmuligheter og et yrende natteliv som gjør dette til en av Englands mest populære kystbyer. Brighton er en av de mest livlige og fargesprakende byene i hele Storbritannia. Vi kommer tilbake.

 

Noen flotte dager ble tilbrakt i Oslo sammen med datter, barnebarn og oldebarn. Mayla fylte ett år 13. juni og ble behørig feiret. Dagen etter fortsatte feiringen på Mallorca.

Marit og Tor-Øyvind med utsikt over fjord og Mårfjellet
Turtelduene
Tor-Øyvind og svigermor nyter utsikten
Marit i sin vanlige positur og vil ha mammaen med

 

Vi liker vann og padling

Vel hjemme, kor tida kjem, gledet jeg meg til besøk av datter Marit og svigersønn Tor-Øyvind. Det ble varme dager med turer til gapahuken i fjæra, fjelltur, terrassekos, god mat og varme netter. Kleggen fikk en forkjærlighet for Tor-Øyvind, men han fikk god pleie av svigermor. Det nye rommet i sjåen var svalt og deilig. Glad for å ha dere her.

 

 

 

Drømmepåske i Nord

 

Simen ved Sjuholmvannet

Jeg er på tur til Madeira på vandring i noen uker. Heldig for meg at vi har hatt en herlig påske i Nord. Topp skiføre som har gitt ekstra styrke til vandringen, sol og blå himmel. Simen barnebarn og jeg har gått på ski hver dag med Mårfjelldilten som Simen sin årlige happening. Stopp på drikkestasjonen på Sjuholmvannet hvor det serveres bålkaffe, saft og twist, vi kosa oss sammen med sambygdinger.

Folk koser seg på Sjuholmvannet

Continue reading “Drømmepåske i Nord”

Livsnytere

Tiden strekker til for den som bruker den, sitat fra Leonardo da Vinci. På Skogly er vi gode til det. JT er A-menneske og står tidlig opp, fyrer i ovnen, koker kaffe og dekker frokostbord. Jeg er B, trøtt og lat. Våkner til liv etter noen kaffekopper og drar meg til en laaang frokost. Da er jeg klar! Kor vi diskuterer, småkrangler, begge vil ha rett, bruker Google for å finne svar.

Vår – årets første vårmåned har vært fantastisk her Nord. Skiturer i nydelig vær, lunsj på Sjuholmvatnet, turer i fjæra med kaffe og nogo attåt i gapahuken, gåturer på skara med Marit søster og Minka, en øl på terrassen – kroppen er fornøyd.

JT elsker ved, og er i god gang bak sjåen. Vinterveden blir sikret.

Vi er glad i det sosiale livet og har mange aktiviteter, venner og kultur betyr mye for oss.

Selv er jeg glad i å laupe, Bardufoss flyplass er ikke langt unna og i Oslo er jeg også “hjemme”.

Bak Åsen
Nydelig i skogen
Møtte Marit og Minka under Åsen

 

Vedmannen – lykkelig
8. maifeiring i fjæra

 

Vær, vær og atter vær

Perhansanes

Jeg morer meg over alt snakket om været, særlig om hvordan det er her i Nord (jeg har bodd Sør i flere tiår). Nordland,Troms og Finnmark går under ett.  Det forbauser meg også hvor lite mange folk og media i sør, vet om landsdelen vår. Fra Nordlandsporten til Nordkapp er det rundt 134 mil – raskeste vei. Oslo – Nordkapp er det 197 mil raskeste vei.

“Ingunn” var på besøk hos oss på Skogly et par timer, noen rosser tok søppelbøttene og veltet den ene. Litt lenger ut i fjorden var rossene større og senket vår kulturskatt “Pia Marie”. Det er nå spleis for å få skuta på sjøen igjen.

Sitat: Hjelp oss å berge «Pia Marie»

Får vi din støtte, skal vi få Pia på sjøen igjen!

Kystkulturbåten “Pia Marie” ble tatt av stormen “Ingunn” 1. februar. Aursfjord Kystlag har ikke økonomi til å berge henne. Mange års innsats og mange flotte turer med skoleklasser og eldre  er nå bare minner; hvis vi ikke greier å berge og restaurere det som er blitt ødelagt. Viktigst er nå få henne opp på land og begynne sikringsarbeidet, og deretter planlegge hva som må repareres/overhales. Sitat slutt!

Pia Maria en vakker sommerdag

Jan Terje og jeg bor i en fjordarm som heter Aursfjorden, som er en del av Malangsfjorden. Malangsfjorden, Balsfjorden og Gisundet ender i Norskehavet.

Malangsfjorden, Marit, Ingrid og Minka
Ingrid innerst i fjorden med Mårfjellet i bakgrunnen

Min venninne Ingrid fra Asker, ble værfast i et halvannet døgn. Flyene kom ikke til Bardufoss grunnet uvær langs kysten. Vi hadde det toppers, gikk lange turer tross litt rosser. Å være ute i all slags vær er en selvfølge, og vi liker alle fire årstider med sine luner. Det å blåse bort, bli våt, lage engler i snøen, rulle i bratte bakker og bli svimmel(glemmer noe viktig), ta selfies og fryse på fingrene har vi glemt etter dusjen. Søster Marit og Minka er oftest med, både når det gjelder tur og det sosiale.

Jeg kommer snart Stein Erik. No problem, du kan bli til sommeren, så henter jeg deg på vei til Finnmark.
Dompapen er vakker

Dompapbilde må være med.

Årets siste dag – 2023

JT og jeg har bodd under vakre Mårfjellet i fem opplevelsesrike år. Det å bo i pakt med naturen, gode venner, nye bekjentskaper har gitt oss et nytt perspektiv i måten å leve på. Vi har det så bra.

Jula har hittil vært både morsom og litt heftig. Lindas nye familiemedlem på 10 uker og Kenny på nærmere 14 år har vært hovedpersoner. Vakre begge to. Den lille erter Kenny, han ser overbærende på lillesøsteren og lurer på hva i svarte ho gjør her. Barnebarn Marius med sin Helene har vært her, likeså barnebarn Simen som farter Målselv/Harstad. JT forholder seg rolig med sin “valhall”.

Kenny, Linda og Linn Kristin
Simen med Linn Kristin og Kenny
JT lager årets JuleQuiz
Vakkert par Marius og Helene som snart teller tre

 

Vakre fjorden vår

Simen og bestemor var i Målselv kirke julaften. Flott tale av presten hvor “han” var en av gjeterne. Det ble en annerledes og spennende fortelling, både for barn og voksne.

Målselv kirke ble bygd i 1978, min konfirmasjonskirke brant i 1973. “Nye” Målselv kirke er bygd av betong og tegl og har 360 sitteplasser. Harry Gangvik var arkitekten til dette flotte bygget. Altertavlen(bildet over) er laget av Ulf Dreier.

Julas mest rørende – JT har lenge snakket om morens krumkaker, så tenkte det var på tide å glede han. Mammas krumkakejern ble hentet i sjåen – åpnes – og hva ligger gjemt der. Jo, mammas egen krumkakeoppskrift. Med andakt laget Simen og jeg krumkaker. J

Hadde en herlig førjulstur til Oslo og Jessheim for å være sammen med familie. Oldebarn Mayla fikk mest oppmerksomhet. Babyer vokser jo så fort og alle fremskritt følges med argusøyne. Ho er sosial, sterk og smilende.

Marit, Mayla og Kristina

“Bestemor” laget strømpe til Robin

Tor Øyvind og Marit på vakre Ula
Marit mater duene, så stolt av henne