Jeg tror på skjebnen, sier min ektefelle gjennom 27 år. Selv tror jeg nå på tilfeldighetene. Det ble en diskusjon, som vanlig, vi er gode på det. Det kan bli høylytt innimellom, særlig fra hustruen sin side. Vi ble litt enige, tilfeldigheter kan også være skjebnebestemt. Vi ble kjent med hverandre på en spesiell måte, JT ynder å fortelle at vi møttes på en drikkestasjon i Stockholm maraton, men det er ikke sant.
JT husker alltid bryllupsdagen, jeg tror det er dagen før om jeg i det hele tatt husker. På en vandringstur i Spania med Ingrid, min hjertevenninne, fikk jeg overtaket på JT. På øverste køye ble det skrekkelig leven, jeg skulle ned og finne telefonen, ringe hjem. Gratulerer med dagen, elskling hvor jeg hører i andre ende, så tørt som bare JT kan: Det er i morgen! Ingrid fikk lattrkrampe!
Etter mye jobbing, både på eiendommen og på fjæraplassen vår etter to uker på laup, overrasket jeg JT med en musserende i går kveld(29. juni). Vi spilte musikk, så på sola, pratet og kosa oss. Det ble midnatt og JT kom med et kort og ei flaske musserende(vi tok den i fjæra i dag). Gratulerer kjære, 27 år! Igjen!
Den 29. mai 1962 midt på natten fikk mamma besøk av presten i Malangen.
Selv våknet jeg morgenen etter, mamma satt i loftstrappa med Inger, minstebanet på armen, ho gråt. Det var gråt og prat nede i stua, litt for mye for en elleveåring å forstå. Hva skjedde eller hva hadde skjedd! Det neste jeg husker, er at jeg sto på gulvet i stua omringet av bygdefolket. Hvorfor gråt alle, voksne menn og kvinner. Onkel Kristoffer – hans såre gråt husker jeg enda, likeså Helga, ei venninne av mamma. Dette var i 1962, ingen visste hva krisepsykiatri var. Jeg gikk bort til Inga, en kjær og god nabo og spurte hva det var. Pappan din har fått en stor stein på seg. Jeg gikk videre til Vigdis, storesøsteren min og spurte: Er han død? Vigdis nikket og gråt. Det ble svart og jeg husker ikke mer fra den dagen. Marit søster minnes at jeg tok meg av henne og fortalte om pappa. Det er blitt meg fortalt at Benthe søster vandret opp i skogen og måtte letes etter. Per bror var til sjøs, tenkt etterpå hvor fælt han måtte ha det, alene. Det var ikke «bare» å reise hjem for 60 år siden.
Jeg ser enda for meg en høy, rakrygget og kjekk mann – du lever i våre hjerter.
Det var en lykke å våkne søndag 6. mars – vår – sola skinte så stolt gjennom vinduet, snøen lyste som sølv, dryppene fra taket var som musikk, og den kjente, gode kaffelukten fra kjøkkenet og JT var enda sterkere denne morgenen. En rask kikk på “Hva skjer under Mårfjellet” fortalte om strålende løyper til Sjuholmsvannet. Skiene var klare, men – JT hvor er skismørningen min? Jeg fikk en fantastisk tur med supre ski, klister fra sist påske. Satt oppover, skled supert nedover. Min hemmelige “Universalklister på boks”, håper den finnes enda.
Takk til supre løypekjørere at jeg kom til Sjuholmsvannet
Kvinnedagen 8. mars gir mange refleksjoner: Min mamma som ikke gikk i tog, vaiet med flagget eller skrev i Sirene, men ho gjorde sitt. Ho skjønte fort at elektriske hjelpemidler som vaskemaskin, stekeovn, kjøle.-fryseskap og støvsuger gjorde hverdagen lettere. Leste en gang at vaskemaskinen var en av grunnene til at kvinnene fikk tid å lese litteratur. Mamma var streng og krevde av døtrene sine, men vi lærte. Håper jeg har brakt litt videre til mine to. De sterke kvinnene blir gjerne nevnt. Vi må ikke glemme de svake kvinnene som aldri kommer til ordet. De aller sterkeste er de som ser dem.
På bursdagen min var jeg så heldig å få være sammen med begge døtrene mine og barnebarn Kristina. Linda og jeg tok turen til Oslo og Vålerenga. Marit og Tor-Øyvind hadde som alltid, disket opp og gjort det hyggelig for oss. På bursdagen spiste vi på Mantra, en indisk restaurant – anbefales. Jeg må dit når jeg er i Oslo. Dog lager svigersønn Tor-Øyvind og Marit de beste rettene. Marit jobbet og Linda og jeg fartet byen rundt. Vi har jo bodd der i mange år, så mange kjente steder og besøke. Jeg føler meg hjemme i Oslo og elsker å være urban i noen dager. Godt å være i lag!
På MantraMarit og mamman på EkebergLinda har vært på shopping
I dag har vi hatt en super dag her på Skogly. Først tur meg “Gofoten”, vi går tur hver tirsdag klokka 12. Fast møtested! Vel hjemme ble det kaffe og kanelboller på terrassen. JT og jeg kan det der med å kose oss. Livet er godt dere!
Kor vakkert! Den blå timen! Det kjentes som om tankene mine speilet seg i vannet der jeg satt på en stein ved strandkanten og lot tankene fly. Kor mye å være takknemlig for, kor mye å glede seg over, kor gode minner, kor trist man kan bli. Tenkte på pappan min som var skipper, kor lommekjent han måtte være i denne fjorden og andre fjorder og store hav. Mamman min som stelte hus og heim og ventet på ham, og vi unger som gledet oss. Barndommen var bra der inne i fjorden.
Tankene går videre til Pusi som bodde på Vålerenga sammen med Marit Lille og Tor Øyvind. Ho ble funnet ute sammen med to kattunger på Kringsjå hvor Marit bodde. Kattungene ble adoptert bort, Pusi fulgte Marit videre i 15 år, men for to dager siden flyttet ho til kattehimmelen. Jeg elsket den pusen og ho meg.
Pusi 15 år
Jeg frys, reiser meg og våkner til. Fanger et par pokemon ved Aursfjordsaga og vandrer hjemover, jogger litt og tenker jeg kunne vært i bedre løperform.
Julemåneden har vært så fin med mange opplevelser. Førjulsbesøk i Oslo hos mine hvor jeg alltid får utmerket kost og losji. Tror Marit datter liker å oppvarte mamman sin, frokosten som består av ristet brød, smør og syltetøy, oppdelt frukt og kaffe står klar på bordet. Selv er ho dratt på jobb. Tor Øyvind lager middag, helt fra bunnen, vegansk – nydelig mat. Spise ute liker vi også, kos for alle. Turer til Ekeberg, langs Akerselva, Alnaelva eller byvandring er vi god på, og avslutter gjerne på kafe i Bjørvika. Duene blir matet hver dag for å overleve vinteren. Ekebergparken anbefales om du er i Oslo, det er en skulpturpark som alltid er åpen døgnet rundt, hele året, med gratis inngang.
Per Ung – mor og barnDuene flyr mot Marit når ho kjem i parken med mat.Marit og Thor Øyvind i Østmarka
Må en tur til Jessheim hvor barnebarn Kristina og Robin holder til sammen med hunden Max og kattepuser, egne og fosterhjemspuser til pusene får et foralltidhjem. Vi er en dyrekjær familie. Vi går tur i nærområdet, hygger oss og bestemor blir ertet i en humoristisk tone. Kristina elsker blomster, og leiligheten er full. Ho kjøper og selger, blir det business, nei hobby sier ho. Familie er best!
Kristina og RobinKristinas planter, stiklinger kan kjøpes!
Lille julaften dro vi til Harstad for å være sammen med Linda og guttene noen dager. Simen studerer i Harstad og Marius bor og jobber på Eide på Nordmøre. Gjett om vi gleda oss. Vi bodde på hotell fordi vi liker å ha litt luksus når vi beveger oss ut av heimen. Vi inviterte til middag lille julaften og frokost julaften. Vi koser oss i lag med prat og latter og forteller hva som er skjedd siden sist. Marius presenterte Helene, ei flott jente. Bordet var vakkert dekket da vi kom til Lindas flotte hule julaften, vi spiste og kosa oss. Vi så Fritjofs jul og lo og lo. Filmen er jo genial. 1. juledag ble det byvandring og tur til Trondenes langs kyststien. Anbefales!
Marius og HeleneLinda med julestrømpen som har fulgt ho siden ho var lita.
Nyttårsaften laget jeg et stort bål og inviterte JT ut i den blå timen. Gløgg og pepperkaker. Takk for god gløgg Simen. Bålet skulle symbolisere stillhet i stedet for raketter. Kvelden ble feiret hos favorittsøskenbarn Yngve og fru Turid. For en herlig kveld. Velkommen 2022 – gleder meg.
Tida går ikke, ho kjem – og vi bestemmer selv hva vi vil bruke tida vår til. Selv er jeg kjent for min fysiske aktivitet om det er jobb, fritidsaktiviteter, reiser, fester (ifølge mine barnebarn) og det beste – være i lag med familie og gode venner.
Det ble mange fine turer da Ingrid, min hjertevenninne, var her i begynnelsen av august. Erikfjellet, Sjuholmsvannet, Dividalen, Jordvassbu og fjæra. Vi liker det samme, kan gå i mange timer – prate i munnen på hverandre, nyte naturen og stillheten rundt oss, flire og ta en skvett av den lille flaska som JT har sendt med oss. Livet er godt!
Ingrid i sitt rette elementIngrid og Kenny hviler etter 7 timers gåing i DividalenTo glade turgåere
Rommet mitt på Vålerenga er flittig i bruk. Jeg raser av gårde så fort jeg har mulighet og lyst. Denne julihelga skulle deler av familien til Høysand camping ved Oslofjorden. Campingliv har aldri vært vår greie, så vi var vel like spente alle sammen. Vi kosa oss med bading, god mat, turer i nærområdet og familiekos. Helt greit å leve litt primitivt innimellom. Dette kan vi gjøre flere ganger.
Høysand camping, wow!
Vi tok turen til Fredrikstad hvor vi vandret rundt i Gamlebyen. Det var lørdagsmarked der, og plutselig oppdaget jeg en ting datter Linda har kikket etter i 20 år. En dukkevogn! Som barn brukte Linda dukkevogna så mye at understellet ble slitt. Marit og Tor Øyvind bar på dukkevogna hele dagen. Nå er det nytt understell på Lindas dukkevogn. Det var interessant å vandre i gågata hvor det var morsomme butikker, vi kom hjem med KK fra 1951 og 1942 som er spesielle årstall for oss og hjemmelaget godteri. Vi hørte på bluesmusikk og koste oss med god mat på en trivelig uterestaurant.
Tor Øyvind og Marit er snille hjelpere.Tor Øyvind og Marit tok en rundtur i den vakre parken.Robin, barnebarn Kristina og nydelige Max
Kristina feiret 25-årsdag den 31. august og det var jo grunn nok til en laupartur sør. Bursdagsbarnet var mer enn klar for fest da vi ankom Vålerenga. Ho serverte oss noe sprudlende i glasset, praten satt løst, latteren likeså. Godt å møtes! JT holdt en liten tale og sang “Å Kristina från Vilhelmina” med noen endringer som passet jubilanten. Kristina fniste og synes det var litt i meste laget. Marit og Tor Øyvind bidro så godt de kunne, Robin likeså. Nydelig middag spiste vi på Mantra, en indisk restaurant i Oslobyen som anbefales. Takk for jeg fikk komme!
Sangfuglen og poetenFamilien med Kristina som hovedpersonMarit i solnedgangen på Huk, et kjært sted da døtrene mine var små og vi bodde i Oslo.
Turen gikk videre til Hvaler hvor Frances hadde invitert “Løperjentene” til lag. Spreke jenter med gode plasseringer og tider fra korte løpedistanser og opp til 100 km. Ski, sykkel og kajakk driver vi også med. Flott gjeng som vet å hygge seg i lag, og ei super vertinne Frances som gjør sitt ytterste for at vi skal trives. Gleder meg til neste samling.
Idrettsjenter!
Så gikk turen til Vadsø for å feire søster Marit Lisa sin 80-årsdag. Den ble uforglemmelig. Kjøreturen til Vadsø, vakre Kvænangsfjellet badet i sol, Sennalandet, som jeg trodde bare var vind, snø og stengte veier – kor fantastisk flott natur, rein på beite, fugler, rev, nydelige høstblomster og lav, kunne ikke bli noe bedre å hvile øyet på. Neste dag var å se hva byen Vadsø hadde å by på før festen tok til. Festlokalet ble fylt av kjente og ukjente, men før kvelden var omme, var vi alle en familie. Det var interessante og spennende mennesker som hadde mange historier å fortelle. En vakker dame på over nitti år som var fra Kiberg, fortalte om krigen og partisanene. Historia var sterk og jeg lærte mye. Fikk navn på bøker jeg måtte lese. For en fest Marit Lisa, og hvor vi prata og lo. For en herlig forsamling! Neste dag var det krabbesafari på Varangerfjorden. Jeg gruet litt, for dette var litt utenfor komfortsonen min. Den tøffeste var Marit Lisa, ho stå sjøbein som om ho ikke hadde gjort noe annet. Turen var fantastisk, for en utsikt og nydelig vær. Krabbe ble kokt og servert om bord. Selv var jeg ikke vant til den type bevertning og så vel litt ukomfortabel ut. Da kommer en kjekk kar med ei loffskive, dandert med majones og krabbe. Nam, så godt! Tusen takk snille Stig. På kvelden ble det sei hjemme i det vakre huset til Marit Lisa – 15 til bords. Tusen takk Marit Lisa og familien for super ei helg og nydelig mat og drikke.
Marit Lisa setter sjøbeinMarit Lisa sin søskenflokk Vakre Tana bru
Vel hjemme så er det turer i et nydelig høstvær.
Godfoten på Ytre FiskelausvatnetAngel, Kenny og Henriette
Dette er ikke “bare” ei rogn, ho er nesten ungen min. Sommeren 2019 hentet jeg en avlegger og plantet den på eiendommen. Da høsten kom, var den bare en vissen grein som jeg reddet ut av JT´s høstonn. Hører den sier: “Se på meg nå”.
Vi mater fugler hele året, både store og små. De spiser masse og matplassen fylles av et titalls forskjellige småfugler, skjærer og ekorn. Måsen er også her, den vil ha annen kost enn frø. Ekorn og fugler spiser i skjønn forening, skjæra blir jaget av ekornet. Av fuglene er det den vakre dompapen som er sjefen. Haren var på fast visitt tidligere i vår, jeg la ut mat på fast plass, den kom og spiste. Vakre Mikkel vandrer rundt i terrenget og viser seg fram.
Hurra for onkel Arthur som fylte 100 år 9. juli. Lykken for meg var å få være med å feire dagen. Gjestene ventet i stua da høvdingen kom gående inn. Det var et rørende og høytidelig øyeblikk. Han smilte og var så glad over å se så mange av sine. Vi hadde en minnerik feiring med taler, god mat og mye latter. Høvdingen var den eneste som tok seg en konjakk og det var han vel unt. Må fortelle at han er 100 prosent med mentalt.
Bursdagsbarnet
Arbeidsferier er JT og jeg blitt gode på. I fjor var det Frøya, i år ble det Eide på Nordmøre. Mitt barnebarn Marius har kjøpt et stort hus som trenger oppussing både inne og ute. Maling, trefelling, rydding i hagen ble dagene brukt til. Sosialt samvær hadde vi også tid til. Molde, Atlanterhavsveien, nydelig mat på Brygga på Bud(anbefales) og trivelige hjemmekvelder. Familie er best. Marius var fornøyd med innsatsen vår, det var vi selv også. Vi feiret bursdagen til Linda 19. juni, og da overrasket tante Marit og Minka med besøk.
På veien hjem overnattet vi som vanlig på Snåsa hotell hvor vi koser oss ut i de sene nattetimer.
Brygga BudGuttaJT under kastanjetreetSimen malerMona, jubilanten og Marit
Hurra for mitt kjære søskenbarn Synnøve feiret en heidundrende 80-årsdag på Ringheimen 17. juli. Familie og venner kosa seg til langt på natt. Jubilanten selv synes det kunne vært mer fart og at folk gikk for tidlig hjem.
Nå er det tid for det jeg liker best – padling, sykling og turer.
Vi gleder oss over livet i lag om det er hverdag eller fest.Fikk gavekort!Heldige megFra mine løper- og vandringsvenninner
Tusen takk Britt Aina, du er gull.
Klokka slo midnatt og korken fløy i mitt nymalte tak. JT inviterte til champagne hvor roser, tent lys og to glass allerede var pyntelig plassert. Gud kor vi kosa oss. Vi håpa jo på at søstre og svoger som holdt til noen hundre meter lenger ned i veien kom, men nei, vi drakk alt gladelig selv.
Ved festbordet neste dag kom grunnen til familiens uteblivelse, Marit søster hadde sydd og laget godteri hele natten. Til bursdagen ønsket jeg meg hjemmelagede ting – dikt, sang, dans, håndarbeid, kremer, akvareller etc. Marit søster holdt en strålende tale med høy latterfaktor hvor jeg fikk bikini for vinterbruk (sydd av stoffer av utslitt ullundertøy), juleskjørt sydd av gardiner, multelikør, knekk, hjemmelaget meisebolle og barnslig tegning.
Barnslig
Jeg inviterte til champagnelunsj klokka 14 fordi jeg skulle reise sør dagen etter. Kor artig vi hadde det, presanger og gode ord både varmet og ga glede. Fikk et vakkert bilde av søstrene som allerede er på veggen. Deilig mat og enda bedre drikke ble rikelig inntatt, praten gikk, latteren satt løst, dagen ble slik jeg ønsket den. Festen varte i 13 timer. Takk for gøy dag og natt. Lov ju!
Morgenen etter satt jeg på bussen til Tromsø, oppspilt og lykkelig. Gårdagens fest og tanken på neste var altoppslukende. Barn og barnebarn samlet på Eide på Nordmøre – avstander – hva er det. Mamma- og bestemorhjertet brant. Jeg gledet meg sånn. Flokken skulle samles i Marius sitt nyinnkjøpte hus for å feire, med bestemor blir det fest, mener nå barnebarna.
Før festen kunne begynne, samlet de unge seg i garasjen for å øve på sangene de hadde laget. Hørte latteren helt inn i stua, de hadde det gøy med produktet de skulle framføre i lag.
Tor Øyvind ønsket oss velkommen til bords med selvlaget dikt. Han sto også ved grytene og laget nydelig indisk mat. Takk for deilig mat!
Dikt av Tor-Øyvind
Kvelden fortsatte med litt sprudlende, herlig sang, dans med Marius som leder, lystig prat, være i lag – tusen takk! Da jeg krøp til køys i sene nattetimer, flyttet ungdommene seg ned i peisestua hvor jeg hørte musikk og topp stemning. For en dag, for en kveld, for ei natt – heldige meg!
Det ble tur på vakre Eide før hjemreise for Marit, TØ, Max og Kristina.
For en herlig desember – været har vært helt nydelig. Mars har vært synlig på himmelen hele høsten, den ligger til høyre for månen. Den ser ut som en stor stjerne, noe rødaktig og lyser så vakkert. Spennende! Klart vær har gjort mørketiden “lys” og magisk – vakre farger har flommet over himmelen, og Nordlyset med sin trolldomseffekt har feid over oss. Så takknemlig for at jeg valgte å flytte hjem til Nord.
Fotograf: Linda
Julen 2020 – hvor hele familien ble samlet – fra Oslo, Jessheim, Eide på Nordmøre, Frøya og Tromsø. Det gledet et mamma- og bestemorhjerte. Familien vår har fått, om mulig, enda sterkere bånd dette året. Sykdom i familien gjør noe med oss.
Sterke jenter
Marius kom noen dager før jul, og en av tingene han gledet seg til, var å hente juletre i skogen. Bor man på landet, så kjøper man ikke juletre på Coop. Marius og JT dro lykkelig til skogs etter å ha fått lov av Harald Petter å hugge et på eiendommen hans. De kom hjem med ei flott furu, den kom på fot og Ingrid og Simen pyntet treet.
Lillejulaften kom Robin, Kristina og Linda. Feiringen kunne starte da Marit og Tor-Øyvind ankom på julaften. Sprudlende ble åpnet, og matriarken kunne lykkelig ønske velkommen og lettet over at alle var i hus. Julaften kommer ingen av oss til å glemme, god mat, vin, deling av pakker, masse latter, dans, spagat og andre aktiviteter. Datter Marit tar alltid spagaten i familiesammenkomster. Det er en arv etter bestemor Haldis som tok spagaten hele livet. Marius og Kristina danser sving, og jaggu heiv ikke Tor Øyvind og Marit seg på gulvet. Kor vi flirte! Dagene gikk med til fleip og latter, tv-titting, turer og matlaging. Tor-Øyvind og Marit er rå på kjøkkenet, det ble laget de mest velsmakende veganrettene du kan tenke deg. Praten, hyggen og summingen rundt spisebordet var så herlig, vi var så glad for å være i lag. Takk for deilig mat Tor-Øyvind og Marit!
Veganmat
Småkaker, dessert og godterier gikk også ned på høykant. Akevittflaska er like full, falt dårlig i smak. Vi ertet Linda med at ho for rundt med dyna på slep. “Æ frys” var svaret.
Linda mi – elsker deg
JT har laget bålplass ute som ble megapopulær, og han så stolt. Godværet ga mulighet til grilling, gløgg og pepperkaker.
Barnebarn Marius er familiens humørspreder og passet på at harmonien rådde, holdt hånda rundt den enkelte og passet på at alle hadde det bra. Takk for din raushet Marius – du er gull.
Plutselig er vi inne i adventtiden, skinnende lys inne og ute i alle hus, forberedelser og venting på det som skal komme – julehøytiden. Jeg gleder meg ekstra, få mine rundt meg. Blir rørt ved tanken. Barn, barnebarn, kjærester – hva mer kan en matriark ønske seg.
Simen kjem
Det er så vakkert her Nord om dagen. Været er strålende, mildt for årstiden, akkurat passe snø som gjør dagen lysere, Nordlyset flommer så stolt over himmelen og mannen i månen lyser opp og smiler til oss.
Sitat: “Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.” Jo, det er livet. Høstens finvær har vært som skapt til utearbeid. Jeg har ryddet og og samlet sammen kvister og annet rot på eiendommen, laget hauger og fyrt på. Blitt en kloning av søster Marit som elsker å lage bål og se på flammene, jo større jo bedre. Parken min vokser, til våren blir det plantet eple- og plommetrær. JT har holdt på med ved, er klar for vårens kløyving og stabling. Det blir nok noen kunstverk kjenner jeg mannen rett. Vi går turer i lag og nyter naturen rundt oss. Dagslys er godt for kropp og sjel.
Inne har Målselv Bygg med fagmann Leif Einar, lagt skifer på pipemuren nede. Ble så fint. Er så glad i huset, et hus med sjel, lite og koselig.
Skogly
Padling er gøy, stille, rolig og alene. Det er bare padleåren som høres utenom fisk som hopper og fugler som lager godlyder. En motorbåt i ny og ne. Du er så nær elementene, har liksom alt for deg selv. Takk Frances som introduserte meg i kajakkens verden.
Årets siste tur
Skog- og fjellturer har blitt mange denne høsten og nå vinteren. Marit søster og jeg kom oss endelig til Erikfjellet som er 969 MOH. Vil minne om at vi starter ved 0!! Vi nøt overveldende natur, fantastiske fjell og ei utsikt som tok pusten fra oss. VI kom ned til Fiskelausvannet ved mørkets frembrudd, tente bål i vannkanten og tok den siste kaffeskvetten og nista. Jeg lurte, som vanlig, litt ekstra til Minka. Takk for herlig tur Marit!
Minka og Marit søster.Vakkert
Minka
Søskenbarmtreff er blitt en årlig tradisjon her på Skogly. Tollef er eldst, men den største humørsprederen. Han må bare komme. Gleden var stor da søster Marit Lisa meldte sin ankomst fra Vadsø. Morsomt var det da Morten nevø, bosatt i Tromsø, hentet ho i speedbåt dagen etter.
Kveldens damer
November ble avsluttet med tur til Oslo. Helsekontroll, tannlege, Vålerenga og datter Marit, barnebarn Kristina og søster Marit i nytt hus. Alle Coronaregler ble fulgt.
