Har jeg ikke fin lue? Jeg fikk den av en kollega for rundt 25 år siden. Ho hadde en rød med hvitt mønster og en hvit med rødt mønster. Jeg elsker jo rødt og håpet på den røde, men den hvite ble min og har fulgt meg siden. Finner ingen som er like bra. Har gått Birken, løpt vintermaraton, Vasaloppet, utallige fjell- og vandreturer – den er fortsatt den første jeg røsker tak i. 1. januar 2023 og den er fortsatt her. Husker jeg tenkte da jeg mørkeredd og hadde falt i tanker – hvor fort årene går, jeg må bare være fortsatt sprek og følge drømmene mine. Lua må være med.
Januar har vært så fin, her er den blå timen 3. januar – sa du mørketid?
Allerede den 5. januar ble det party på Skogly med skolevenninner fra svunnen tid. Kjenner følelsen og gleden av å være sammen med venner som kjenner hverandres historie på godt og vondt. Det er ingenting å forklare, vi grin i lag av det vonde, flire av det gode som det er mest av. Vi er så glad i hverandre! Røttene klasker til!
Gofoten på årets første tur, Willy og Ivar – kor e dokker?
Jeg liker jo å jobbe på Olsborg skole, og takker min Gud for at de vil ha meg. JT varmer bil, koker kaffe – dæven jeg er heldig. Bare å ordne seg og dra.
,
Skal jo bli oldemor, så måtte ta turen til Vålerenga og Jessheim. Magen til Kristina måtte sees. Gleder meg til begynnelsen av juni! Tor Øyvind har pusset opp i leiligheten, rommet mitt hadde fått ny farge og seng, det samme med stua – ikke seng da. Nye, flotte lamper kom opp – ny leilighet – vakkert. Vi kjøpte blomster på Plantasjen, ikke ante jeg hvilke planter som overlever og ei. Forskeren Kristina har kunnskaper som gjør ei bestemor imponert. Vet du at planter du kjøper skal “pottes om”.
Tur fra Asker museum, kyststien, Fjordhotellet, kafe og vafler – det er Ingrid, Frances og jeg. Vi nyter tiden i lag – radarpar!
Jeg våknet seint på årets siste dag, sendte melding ned til husets herre og etterlyste kaffen som ikke var ankommet til mitt nattbord. Hm, jeg gikk ned. Stille, hvor var flammene fra vedovnen, kaffelukta – pussig – denne karen er rimelig tidlig oppe. Pulsen steg faretruende – og der lå morgenfuglen og sov på sofaen med et blålilla pledd over seg. I mitt hode hadde mannen samme farge som pleddet, så hysteria ropte: Er du syk, har du fått slag…. Et trøtt, med alltid smilende ansikt våknet til, hva skjer, jeg giddet ikke stå opp i dag. Tror fremdeles han er syk! Jeg bakte rundstykker til frokost sånn i tilfelle.
Jeg liker å være i kirken, det stille rommet er beroligende og jeg føler meg med ett andektig. Presten, en eldre herre, vikarprest – holdt en nydelig preken som handlet om lignelsen “Fikentreet” som ikke bar frukt. Eieren ville hogge det ned, men gartneren ville gi det en ny sjanse hvor jord, vann, sol, gjødsel og kjærlighet skulle få det å vokse. Akkurat det samme som vi mennesker skal gi til hverandre uansett status og penger. Takk prest Einar Hansen – kong Harald snakket om det samme i nyttårstalen: “Hva kan jeg gjøre for deg.”
Målselv kirke ble bygd i 1978, min konfirmasjonskirke brant i 1973. “Nye” Målselv kirke er bygd av betong og tegl og har 360 sitteplasser. Harry Gangvik var arkitekten til dette flotte bygget. Altertavlen(bildet over) er laget av Ulf Dreier.
Adventsmåneden har vært fantastisk – Nordlys, snø, måneskinn. Vi har hatt bål ved fjorden, drukket gløgg og ei brødskive, gått lange turer og nyta alt det vakre rundt oss. Levende lys, god litteratur og digitale duppeditter.
Julaften feiret vi i tosomhet – lenge siden sist. Dagen var god, deilig frokost. lang tur i nydelig julaftenvær, deilig julemiddag, julemusikk og gode samtaler.
November har vært magisk, og hva er mer eksotisk enn den blå årstid i Nord. Mørketidslyset med sin fargeprakt i alle regnbuens farger, Nordlyset eller Aurora Borealis som er himmelens fyrverkeri, og danser over himmelen med sin karakteristiske gulgrønne farge.
Jeg går mot HøgpyntenMårfjellet
Mårfjellet er et fjell ved Aursfjorden i Målselv og Balsfjord kommune, Troms og Finnmark fylke. Den høyeste toppen, Store Mårtinden (1 326 moh.), danner grensepunkt mellom kommunene.
Tatt fra Keianesfjellet
Malangen er en fjord i Troms og Finnmark som skjærer seg fra Tromsøleia sørøstover mellom Senja og Kvaløya og videre inn i fastlandet på grensen mellom Balsfjord og Senja kommuner. I indre del av Malangen grener det seg ut fire fjordarmer, regnet fra øst: Nordfjorden, Aursfjorden (min fjord), Målselvfjorden og Rossfjorden. Innerst i Målselvfjorden munner Målselva ut.
Nordlyset viser seg i et belte vi kaller nordlysovalen. Lyset er vanligvis synlig over fastlandet i Nord-Norge om natten, og over Svalbard om dagen. Når solaktiviteten øker, kan man også se nordlys lenger sør i Norge. Det mystiske lyset har resultert i mange legender og myter opp gjennom historien. I vikingtiden ble det sagt at det vakre lyset kom fra rustningene og sverdene til Valkyrienes krigsjomfruer som danset over himmelen. Og på den samiske sjamantromma finnes det flere symboler som er knyttet til nordlyset. Fenomenet har faktisk fått en rekke navn blant samene, deriblant Guovssahas, som betyr «lyset som kan høres».
Tatt på Skogly
Hva er mer eksotisk enn å ta en padletur 13. november – mildt, novembersol og utsikt mot Mårfjellet. Ta rolige, faste tak og være nær naturen og dets krefter. Alt kjennes så nært – fisken hopper, kanskje en oter på leting etter mat, en motorbåt som tøffer ut fjorden, havørna som seiler høyt oppe, fugler. Padle inn til gapahuken vår hvor JT har bål, kaffe og noe å bite i. Akkurat slik jeg vil dagen min skal være.
Vandre hjemover hvor rimet har dekorert naturen med JT som linselus.
Søndag den 16. oktober var det fjorden, jeg nyter begge deler.
Noen herlige høstdager ble det i Oslo. Jeg passet kaniner på Vålerenga mens disse to vandret “The Fishermen`s trail” i Portugal.
Det ble en flott pilegrimstur tur fra Vardåsen kirke til Røyken kirke i nydelig vær med disse to flotte venninnene. De er mine for alltid!
Årets happening på Tranby er 5. oktober, bursdagen til Heidi. Vi er like gamle, tidligere kollegaer og gode venner. Ho vet å lage en trivelig og “vill” fest. Nydelig mat! Hurra for Heidi!
Ingrid og jeg møtte Lisbet, vår superrektor på Sylling skole. Det ble et herlig møte i Asker, tror vi alle tre var like glade over å se hverandre igjen. Praten gikk og ingen bilder ble tatt.
Familiefest ble det også, i Sarpsborg. JT har en super familie som jeg er veldig glad i. Svoger Guttorm og jeg har det artig i lag.
Sitat Guttorm da jeg spurte om jeg kunne bruke bildet: Ja selvfølgelig! Det er jo kopi av Brenden og Sophia Loren i Cortina i 1956.
Ja, du har rett Marit søster, jeg er i overkant sosial og liker å laupe. Har bestemt meg for at når de bestilte flybillettene er “fløyet”, skal jeg bidra til lavere karbonutslipp. Skal jeg på tur, må jeg sykle.
Jeg tror på skjebnen, sier min ektefelle gjennom 27 år. Selv tror jeg nå på tilfeldighetene. Det ble en diskusjon, som vanlig, vi er gode på det. Det kan bli høylytt innimellom, særlig fra hustruen sin side. Vi ble litt enige, tilfeldigheter kan også være skjebnebestemt. Vi ble kjent med hverandre på en spesiell måte, JT ynder å fortelle at vi møttes på en drikkestasjon i Stockholm maraton, men det er ikke sant.
JT husker alltid bryllupsdagen, jeg tror det er dagen før om jeg i det hele tatt husker. På en vandringstur i Spania med Ingrid, min hjertevenninne, fikk jeg overtaket på JT. På øverste køye ble det skrekkelig leven, jeg skulle ned og finne telefonen, ringe hjem. Gratulerer med dagen, elskling hvor jeg hører i andre ende, så tørt som bare JT kan: Det er i morgen! Ingrid fikk lattrkrampe!
Etter mye jobbing, både på eiendommen og på fjæraplassen vår etter to uker på laup, overrasket jeg JT med en musserende i går kveld(29. juni). Vi spilte musikk, så på sola, pratet og kosa oss. Det ble midnatt og JT kom med et kort og ei flaske musserende(vi tok den i fjæra i dag). Gratulerer kjære, 27 år! Igjen!
Den 29. mai 1962 midt på natten fikk mamma besøk av presten i Malangen.
Selv våknet jeg morgenen etter, mamma satt i loftstrappa med Inger, minstebanet på armen, ho gråt. Det var gråt og prat nede i stua, litt for mye for en elleveåring å forstå. Hva skjedde eller hva hadde skjedd! Det neste jeg husker, er at jeg sto på gulvet i stua omringet av bygdefolket. Hvorfor gråt alle, voksne menn og kvinner. Onkel Kristoffer – hans såre gråt husker jeg enda, likeså Helga, ei venninne av mamma. Dette var i 1962, ingen visste hva krisepsykiatri var. Jeg gikk bort til Inga, en kjær og god nabo og spurte hva det var. Pappan din har fått en stor stein på seg. Jeg gikk videre til Vigdis, storesøsteren min og spurte: Er han død? Vigdis nikket og gråt. Det ble svart og jeg husker ikke mer fra den dagen. Marit søster minnes at jeg tok meg av henne og fortalte om pappa. Det er blitt meg fortalt at Benthe søster vandret opp i skogen og måtte letes etter. Per bror var til sjøs, tenkt etterpå hvor fælt han måtte ha det, alene. Det var ikke «bare» å reise hjem for 60 år siden.
Jeg ser enda for meg en høy, rakrygget og kjekk mann – du lever i våre hjerter.
Det var en lykke å våkne søndag 6. mars – vår – sola skinte så stolt gjennom vinduet, snøen lyste som sølv, dryppene fra taket var som musikk, og den kjente, gode kaffelukten fra kjøkkenet og JT var enda sterkere denne morgenen. En rask kikk på “Hva skjer under Mårfjellet” fortalte om strålende løyper til Sjuholmsvannet. Skiene var klare, men – JT hvor er skismørningen min? Jeg fikk en fantastisk tur med supre ski, klister fra sist påske. Satt oppover, skled supert nedover. Min hemmelige “Universalklister på boks”, håper den finnes enda.
Takk til supre løypekjørere at jeg kom til Sjuholmsvannet
Kvinnedagen 8. mars gir mange refleksjoner: Min mamma som ikke gikk i tog, vaiet med flagget eller skrev i Sirene, men ho gjorde sitt. Ho skjønte fort at elektriske hjelpemidler som vaskemaskin, stekeovn, kjøle.-fryseskap og støvsuger gjorde hverdagen lettere. Leste en gang at vaskemaskinen var en av grunnene til at kvinnene fikk tid å lese litteratur. Mamma var streng og krevde av døtrene sine, men vi lærte. Håper jeg har brakt litt videre til mine to. De sterke kvinnene blir gjerne nevnt. Vi må ikke glemme de svake kvinnene som aldri kommer til ordet. De aller sterkeste er de som ser dem.
På bursdagen min var jeg så heldig å få være sammen med begge døtrene mine og barnebarn Kristina. Linda og jeg tok turen til Oslo og Vålerenga. Marit og Tor-Øyvind hadde som alltid, disket opp og gjort det hyggelig for oss. På bursdagen spiste vi på Mantra, en indisk restaurant – anbefales. Jeg må dit når jeg er i Oslo. Dog lager svigersønn Tor-Øyvind og Marit de beste rettene. Marit jobbet og Linda og jeg fartet byen rundt. Vi har jo bodd der i mange år, så mange kjente steder og besøke. Jeg føler meg hjemme i Oslo og elsker å være urban i noen dager. Godt å være i lag!
På MantraMarit og mamman på EkebergLinda har vært på shopping
I dag har vi hatt en super dag her på Skogly. Først tur meg “Gofoten”, vi går tur hver tirsdag klokka 12. Fast møtested! Vel hjemme ble det kaffe og kanelboller på terrassen. JT og jeg kan det der med å kose oss. Livet er godt dere!
Kor vakkert! Den blå timen! Det kjentes som om tankene mine speilet seg i vannet der jeg satt på en stein ved strandkanten og lot tankene fly. Kor mye å være takknemlig for, kor mye å glede seg over, kor gode minner, kor trist man kan bli. Tenkte på pappan min som var skipper, kor lommekjent han måtte være i denne fjorden og andre fjorder og store hav. Mamman min som stelte hus og heim og ventet på ham, og vi unger som gledet oss. Barndommen var bra der inne i fjorden.
Tankene går videre til Pusi som bodde på Vålerenga sammen med Marit Lille og Tor Øyvind. Ho ble funnet ute sammen med to kattunger på Kringsjå hvor Marit bodde. Kattungene ble adoptert bort, Pusi fulgte Marit videre i 15 år, men for to dager siden flyttet ho til kattehimmelen. Jeg elsket den pusen og ho meg.
Pusi 15 år
Jeg frys, reiser meg og våkner til. Fanger et par pokemon ved Aursfjordsaga og vandrer hjemover, jogger litt og tenker jeg kunne vært i bedre løperform.
Julemåneden har vært så fin med mange opplevelser. Førjulsbesøk i Oslo hos mine hvor jeg alltid får utmerket kost og losji. Tror Marit datter liker å oppvarte mamman sin, frokosten som består av ristet brød, smør og syltetøy, oppdelt frukt og kaffe står klar på bordet. Selv er ho dratt på jobb. Tor Øyvind lager middag, helt fra bunnen, vegansk – nydelig mat. Spise ute liker vi også, kos for alle. Turer til Ekeberg, langs Akerselva, Alnaelva eller byvandring er vi god på, og avslutter gjerne på kafe i Bjørvika. Duene blir matet hver dag for å overleve vinteren. Ekebergparken anbefales om du er i Oslo, det er en skulpturpark som alltid er åpen døgnet rundt, hele året, med gratis inngang.
Per Ung – mor og barnDuene flyr mot Marit når ho kjem i parken med mat.Marit og Thor Øyvind i Østmarka
Må en tur til Jessheim hvor barnebarn Kristina og Robin holder til sammen med hunden Max og kattepuser, egne og fosterhjemspuser til pusene får et foralltidhjem. Vi er en dyrekjær familie. Vi går tur i nærområdet, hygger oss og bestemor blir ertet i en humoristisk tone. Kristina elsker blomster, og leiligheten er full. Ho kjøper og selger, blir det business, nei hobby sier ho. Familie er best!
Kristina og RobinKristinas planter, stiklinger kan kjøpes!
Lille julaften dro vi til Harstad for å være sammen med Linda og guttene noen dager. Simen studerer i Harstad og Marius bor og jobber på Eide på Nordmøre. Gjett om vi gleda oss. Vi bodde på hotell fordi vi liker å ha litt luksus når vi beveger oss ut av heimen. Vi inviterte til middag lille julaften og frokost julaften. Vi koser oss i lag med prat og latter og forteller hva som er skjedd siden sist. Marius presenterte Helene, ei flott jente. Bordet var vakkert dekket da vi kom til Lindas flotte hule julaften, vi spiste og kosa oss. Vi så Fritjofs jul og lo og lo. Filmen er jo genial. 1. juledag ble det byvandring og tur til Trondenes langs kyststien. Anbefales!
Marius og HeleneLinda med julestrømpen som har fulgt ho siden ho var lita.
Nyttårsaften laget jeg et stort bål og inviterte JT ut i den blå timen. Gløgg og pepperkaker. Takk for god gløgg Simen. Bålet skulle symbolisere stillhet i stedet for raketter. Kvelden ble feiret hos favorittsøskenbarn Yngve og fru Turid. For en herlig kveld. Velkommen 2022 – gleder meg.
Tida går ikke, ho kjem – og vi bestemmer selv hva vi vil bruke tida vår til. Selv er jeg kjent for min fysiske aktivitet om det er jobb, fritidsaktiviteter, reiser, fester (ifølge mine barnebarn) og det beste – være i lag med familie og gode venner.
Det ble mange fine turer da Ingrid, min hjertevenninne, var her i begynnelsen av august. Erikfjellet, Sjuholmsvannet, Dividalen, Jordvassbu og fjæra. Vi liker det samme, kan gå i mange timer – prate i munnen på hverandre, nyte naturen og stillheten rundt oss, flire og ta en skvett av den lille flaska som JT har sendt med oss. Livet er godt!
Ingrid i sitt rette elementIngrid og Kenny hviler etter 7 timers gåing i DividalenTo glade turgåere
Rommet mitt på Vålerenga er flittig i bruk. Jeg raser av gårde så fort jeg har mulighet og lyst. Denne julihelga skulle deler av familien til Høysand camping ved Oslofjorden. Campingliv har aldri vært vår greie, så vi var vel like spente alle sammen. Vi kosa oss med bading, god mat, turer i nærområdet og familiekos. Helt greit å leve litt primitivt innimellom. Dette kan vi gjøre flere ganger.
Høysand camping, wow!
Vi tok turen til Fredrikstad hvor vi vandret rundt i Gamlebyen. Det var lørdagsmarked der, og plutselig oppdaget jeg en ting datter Linda har kikket etter i 20 år. En dukkevogn! Som barn brukte Linda dukkevogna så mye at understellet ble slitt. Marit og Tor Øyvind bar på dukkevogna hele dagen. Nå er det nytt understell på Lindas dukkevogn. Det var interessant å vandre i gågata hvor det var morsomme butikker, vi kom hjem med KK fra 1951 og 1942 som er spesielle årstall for oss og hjemmelaget godteri. Vi hørte på bluesmusikk og koste oss med god mat på en trivelig uterestaurant.
Tor Øyvind og Marit er snille hjelpere.Tor Øyvind og Marit tok en rundtur i den vakre parken.Robin, barnebarn Kristina og nydelige Max
Kristina feiret 25-årsdag den 31. august og det var jo grunn nok til en laupartur sør. Bursdagsbarnet var mer enn klar for fest da vi ankom Vålerenga. Ho serverte oss noe sprudlende i glasset, praten satt løst, latteren likeså. Godt å møtes! JT holdt en liten tale og sang “Å Kristina från Vilhelmina” med noen endringer som passet jubilanten. Kristina fniste og synes det var litt i meste laget. Marit og Tor Øyvind bidro så godt de kunne, Robin likeså. Nydelig middag spiste vi på Mantra, en indisk restaurant i Oslobyen som anbefales. Takk for jeg fikk komme!
Sangfuglen og poetenFamilien med Kristina som hovedpersonMarit i solnedgangen på Huk, et kjært sted da døtrene mine var små og vi bodde i Oslo.
Turen gikk videre til Hvaler hvor Frances hadde invitert “Løperjentene” til lag. Spreke jenter med gode plasseringer og tider fra korte løpedistanser og opp til 100 km. Ski, sykkel og kajakk driver vi også med. Flott gjeng som vet å hygge seg i lag, og ei super vertinne Frances som gjør sitt ytterste for at vi skal trives. Gleder meg til neste samling.
Idrettsjenter!
Så gikk turen til Vadsø for å feire søster Marit Lisa sin 80-årsdag. Den ble uforglemmelig. Kjøreturen til Vadsø, vakre Kvænangsfjellet badet i sol, Sennalandet, som jeg trodde bare var vind, snø og stengte veier – kor fantastisk flott natur, rein på beite, fugler, rev, nydelige høstblomster og lav, kunne ikke bli noe bedre å hvile øyet på. Neste dag var å se hva byen Vadsø hadde å by på før festen tok til. Festlokalet ble fylt av kjente og ukjente, men før kvelden var omme, var vi alle en familie. Det var interessante og spennende mennesker som hadde mange historier å fortelle. En vakker dame på over nitti år som var fra Kiberg, fortalte om krigen og partisanene. Historia var sterk og jeg lærte mye. Fikk navn på bøker jeg måtte lese. For en fest Marit Lisa, og hvor vi prata og lo. For en herlig forsamling! Neste dag var det krabbesafari på Varangerfjorden. Jeg gruet litt, for dette var litt utenfor komfortsonen min. Den tøffeste var Marit Lisa, ho stå sjøbein som om ho ikke hadde gjort noe annet. Turen var fantastisk, for en utsikt og nydelig vær. Krabbe ble kokt og servert om bord. Selv var jeg ikke vant til den type bevertning og så vel litt ukomfortabel ut. Da kommer en kjekk kar med ei loffskive, dandert med majones og krabbe. Nam, så godt! Tusen takk snille Stig. På kvelden ble det sei hjemme i det vakre huset til Marit Lisa – 15 til bords. Tusen takk Marit Lisa og familien for super ei helg og nydelig mat og drikke.
Marit Lisa setter sjøbeinMarit Lisa sin søskenflokk Vakre Tana bru
Vel hjemme så er det turer i et nydelig høstvær.
Godfoten på Ytre FiskelausvatnetAngel, Kenny og Henriette
