Sommer

Skogly, 20.07.2020

Rogna mi!

Dette er ikke “bare” ei rogn, ho er nesten ungen min. Sommeren 2019 hentet jeg en avlegger og plantet den på eiendommen. Da høsten kom, var den bare en vissen grein som jeg reddet ut av JT´s høstonn. Hører den sier: “Se på meg nå”.

Vi mater fugler hele året, både store og små. De spiser masse og matplassen fylles av et titalls forskjellige småfugler, skjærer og ekorn. Måsen er også her, den vil ha annen kost enn frø. Ekorn og fugler spiser i skjønn forening, skjæra blir jaget av ekornet. Av fuglene er det den vakre dompapen som er sjefen. Haren var på fast visitt tidligere i vår, jeg la ut mat på fast plass, den kom og spiste. Vakre Mikkel vandrer rundt i terrenget og viser seg fram. 

 

Hurra for onkel Arthur som fylte 100 år 9. juli. Lykken for meg var å få være med å feire dagen. Gjestene ventet i stua da høvdingen kom gående inn. Det var et rørende og høytidelig øyeblikk. Han smilte og var så glad over å se så mange av sine. Vi hadde en minnerik feiring med taler, god mat og mye latter. Høvdingen var den eneste som tok seg en konjakk og det var han vel unt. Må fortelle at han er 100 prosent med mentalt. 

Bursdagsbarnet

Arbeidsferier er JT og jeg blitt gode på. I fjor var det Frøya, i år ble det Eide på Nordmøre. Mitt barnebarn Marius har kjøpt et stort hus som trenger oppussing både inne og ute. Maling, trefelling, rydding i hagen ble dagene brukt til. Sosialt samvær hadde vi også tid til. Molde, Atlanterhavsveien, nydelig mat på Brygga på Bud(anbefales) og trivelige hjemmekvelder. Familie er best. Marius var fornøyd med innsatsen vår, det var vi selv også. Vi feiret bursdagen til Linda 19. juni, og da overrasket tante Marit og Minka med besøk.

På veien hjem overnattet vi som vanlig på Snåsa hotell hvor vi koser oss ut i de sene nattetimer.

Brygga Bud
Gutta
JT under kastanjetreet
Simen maler
Mona, jubilanten og Marit

 

Hurra for mitt kjære søskenbarn Synnøve feiret en heidundrende 80-årsdag på Ringheimen 17. juli. Familie og venner kosa seg til langt på natt. Jubilanten selv synes det kunne vært mer fart og at folk gikk for tidlig hjem. 

Nå er det tid for det jeg liker best – padling, sykling og turer.

 

 

Flokken min!

Februar har vært en fest

Vi gleder oss over livet i lag om det er hverdag eller fest.
Fikk gavekort!
Heldige meg
Fra mine løper- og vandringsvenninner

 

Tusen takk Britt Aina, du er gull.

Klokka slo midnatt og korken fløy i mitt nymalte tak. JT inviterte til champagne hvor roser, tent lys og to glass allerede var pyntelig plassert. Gud kor vi kosa oss. Vi håpa jo på at søstre og svoger som holdt til noen hundre meter lenger ned i veien kom, men nei, vi drakk alt gladelig selv. 

Midnatt 17. februar

Ved festbordet neste dag kom grunnen til familiens uteblivelse,  Marit søster hadde sydd og laget godteri hele natten. Til bursdagen ønsket jeg meg hjemmelagede ting – dikt, sang, dans, håndarbeid, kremer, akvareller etc. Marit søster holdt en strålende tale med høy latterfaktor hvor jeg fikk bikini for vinterbruk (sydd av stoffer av utslitt ullundertøy), juleskjørt sydd av gardiner, multelikør,  knekk, hjemmelaget meisebolle og barnslig tegning.

Barnslig

Jeg inviterte til champagnelunsj klokka 14 fordi jeg skulle reise sør dagen etter. Kor artig vi hadde det, presanger og gode ord både varmet og ga glede. Fikk et vakkert bilde av søstrene som allerede er på veggen. Deilig mat og enda bedre drikke ble rikelig inntatt, praten gikk, latteren satt løst, dagen ble slik jeg ønsket den. Festen varte i 13 timer. Takk for gøy dag og natt. Lov ju!

Morgenen etter satt jeg på bussen til Tromsø, oppspilt og lykkelig. Gårdagens fest og tanken på neste var altoppslukende. Barn og barnebarn samlet på Eide på Nordmøre – avstander – hva er det. Mamma- og bestemorhjertet brant. Jeg gledet meg sånn. Flokken skulle samles i Marius sitt nyinnkjøpte hus for å feire, med bestemor blir det fest, mener nå barnebarna.

Før festen kunne begynne, samlet de unge seg i garasjen for å øve på sangene de hadde laget. Hørte latteren helt inn i stua, de hadde det gøy med produktet de skulle framføre i lag.

Tor Øyvind ønsket oss velkommen til bords med selvlaget dikt. Han sto også ved grytene og laget nydelig indisk mat. Takk for deilig mat!

Dikt av Tor-Øyvind

Kvelden fortsatte med litt sprudlende, herlig sang, dans med Marius som leder, lystig prat, være i lag – tusen takk! Da jeg krøp til køys i sene nattetimer, flyttet ungdommene seg ned i peisestua hvor jeg hørte musikk og topp stemning. For en dag, for en kveld, for ei natt – heldige meg!

 

Det ble tur på vakre Eide før hjemreise for Marit, TØ, Max og Kristina.

Flokken min!

 

Linda og Marit

 

Max
Kenny og Mercedes

Tanker på årets siste dag

JT og jeg på tur på årets siste dag

For en herlig desember – været har vært helt nydelig. Mars har vært synlig på himmelen hele høsten, den ligger til høyre for månen. Den ser ut som en stor stjerne, noe rødaktig og lyser så vakkert. Spennende! Klart vær har gjort mørketiden “lys” og magisk – vakre farger har flommet over himmelen, og Nordlyset med sin trolldomseffekt har feid over oss. Så takknemlig for at jeg valgte å flytte hjem til Nord.

Fotograf: Linda

Julen 2020 – hvor hele familien ble samlet – fra Oslo, Jessheim, Eide på Nordmøre, Frøya og Tromsø. Det gledet et mamma- og bestemorhjerte. Familien vår har fått, om mulig, enda sterkere bånd dette året. Sykdom i familien gjør noe med oss. 

Sterke jenter

Marius kom noen dager før jul, og en av tingene han gledet seg til, var å hente juletre i skogen. Bor man på landet, så kjøper man ikke juletre på Coop. Marius og JT dro lykkelig til skogs etter å ha fått lov av Harald Petter å hugge et på eiendommen hans. De kom hjem med ei flott furu, den kom på fot og Ingrid og Simen pyntet treet. 

JT og Marius på julehogst

Lillejulaften kom Robin, Kristina og Linda. Feiringen kunne starte da Marit og Tor-Øyvind ankom på julaften. Sprudlende ble åpnet, og matriarken kunne lykkelig ønske velkommen og lettet over at alle var i hus. Julaften kommer ingen av oss til å glemme, god mat, vin, deling av pakker, masse latter, dans, spagat og andre aktiviteter. Datter Marit tar alltid spagaten i familiesammenkomster. Det er en arv etter bestemor Haldis som tok spagaten hele livet. Marius og Kristina danser sving, og jaggu heiv ikke Tor Øyvind og Marit seg på gulvet. Kor vi flirte! Dagene gikk med til fleip og latter, tv-titting, turer og matlaging. Tor-Øyvind og Marit er rå på kjøkkenet, det ble laget de mest velsmakende veganrettene du kan tenke deg. Praten, hyggen og summingen rundt spisebordet var så herlig, vi var så glad for å være i lag. Takk for deilig mat Tor-Øyvind og Marit! 

Veganmat

Småkaker, dessert og godterier gikk også ned på høykant. Akevittflaska er like full, falt dårlig i smak. Vi ertet Linda med at ho for rundt med dyna på slep. “Æ frys” var svaret. 

Linda mi – elsker deg

JT har laget bålplass ute som ble megapopulær, og han så stolt. Godværet ga mulighet til grilling, gløgg og pepperkaker. 

Barnebarn Marius er familiens humørspreder og passet på at harmonien rådde, holdt hånda rundt den enkelte og passet på at alle hadde det bra. Takk for din raushet Marius – du er gull. 

Godt nytt år!

Advent – vente, komme!

Bygda vår 5. desember

Plutselig er vi inne i adventtiden, skinnende lys inne og ute i alle hus, forberedelser og venting på det som skal komme –  julehøytiden. Jeg gleder meg ekstra, få mine rundt meg. Blir rørt ved tanken. Barn, barnebarn, kjærester – hva mer kan en matriark ønske seg.

Simen kjem

Det er så vakkert her Nord om dagen. Været er strålende, mildt for årstiden, akkurat passe snø som gjør dagen lysere, Nordlyset flommer så stolt over himmelen og mannen i månen lyser opp og smiler til oss.

Sitat: “Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.” Jo, det er livet. Høstens finvær har vært som skapt til utearbeid. Jeg har ryddet og og samlet sammen kvister og annet rot på eiendommen, laget hauger og fyrt på. Blitt en kloning av søster Marit som elsker å lage bål og se på flammene, jo større jo bedre. Parken min vokser, til våren blir det plantet eple- og plommetrær. JT har holdt på med ved, er klar for vårens kløyving og stabling. Det blir nok noen kunstverk kjenner jeg mannen rett. Vi går turer i lag og nyter naturen rundt oss. Dagslys er godt for kropp og sjel.

Inne har Målselv Bygg med fagmann Leif Einar, lagt skifer på pipemuren nede. Ble så fint. Er så glad i huset, et hus med sjel, lite og koselig. 

Skogly

Padling er gøy, stille, rolig og alene. Det er bare padleåren som høres utenom fisk som hopper og fugler som lager godlyder. En motorbåt i ny og ne. Du er så nær elementene, har liksom alt for deg selv. Takk Frances som introduserte meg i kajakkens verden. 

Årets siste tur

Skog- og fjellturer har blitt mange denne høsten og nå vinteren. Marit søster og jeg kom oss endelig til Erikfjellet som er 969 MOH. Vil minne om at vi starter ved 0!! Vi nøt overveldende natur, fantastiske fjell og ei utsikt som tok pusten fra oss. VI kom ned til Fiskelausvannet ved mørkets frembrudd, tente bål i vannkanten og tok den siste kaffeskvetten og nista. Jeg lurte, som vanlig, litt ekstra til Minka. Takk for herlig tur Marit!

Minka og Marit søster.
Vakkert

 

Minka

Søskenbarmtreff er blitt en årlig tradisjon her på Skogly. Tollef er eldst, men den største humørsprederen. Han må bare komme. Gleden var stor da søster Marit Lisa meldte sin ankomst fra Vadsø. Morsomt var det da Morten nevø, bosatt i Tromsø, hentet ho i speedbåt dagen etter.

Kveldens damer

November ble avsluttet med tur til Oslo. Helsekontroll, tannlege, Vålerenga og datter Marit, barnebarn Kristina og søster Marit i nytt hus. Alle Coronaregler ble fulgt.

Bestemor og Kristina

September – du fargerike

Tatt fra huset vårt

Det er høst i Nord, nydelige farger når jeg ser mot Mårfjellet, Høgpynten og fjorden. Uteblomstene er noe bleknet, vakre og stolte har de stått sommeren igjennom til alles glede. Mest oppmerksomhet har solsikkene fått – min lengste ble på to og en halv meter. Blomsten er bare fantastisk å hvile øyet på og mat for innsektene. 

Vakker

Sukkererter, tomater og purre fra egen hage, dog ikke mengder, men så artig å få til. Til neste vår blir det drivhus. Trenger det her Nord. Regnbuen har ofte vist seg i all sin prakt, bilder blir tatt, mens dens skjønnhet lar seg ikke fange. Forresten – husker du ordet ROGGBIF fra barneskolen, som er en forkortelse for fargene i regnbuen fra ytterkanten og innover: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett.

Grønnsakdyrkeren

Skogen har bugnet av bær – multer, blåbær og tyttebær. Rips og bringebær fra andre folks hager. Ryggsekk, godsaker, sosialt samvær og artigheter har preget bærturene. På en av turene overasket søster Marit med edle dråper til kaffen, nedgravd i myra dagen i forveien. Ho er god på slikt! Og latter blir det!

Bror Per
Under Reinhaugen
Flotte begge to

Tross covid-19 ble det en tur til hovedstaden i slutten av juli for å besøke datter og barnebarn. Ny opplevelse med padletur på Oslofjorden med Marit og Tor Øyvind. Litt sommerfugler i magen med fremmed båt og åre, og mer sjø!! Vi gikk i land på Gressholmen hvor det ble kafebesøk og – Marit bader alltid uansett hvor hun er og har mulighet. Takk for fin tur – jeg overlevde.

Badedronninga
Tatt fra Gressholmen

Datter Marit og jeg tok også turen til Larvik hvor vi vandret til Åsgårdstrand. Vi fulgte Pilegrimsleden, og overnattet i Sandefjord og Tønsberg. Ut av Larvik vandret vi forbi Tjølling kirke, også omtalt som Katedralen i Tjodalyng, som er en steinkirke fra middelalderen i Larvik kommune i Vestfold, videre gjennom Marumskogen til hvalfangerbyen Sandefjord.

Vi ble kjørt standsmessig av Tor Øyvind
Marit og meg besøkte Tjølling kirke
Ut på byen i Sandefjord

Etter ei god natts søvn på Kong Karl hotell, vandret vi videre ut av byen, forbi Gokstadhaugen med sine kulturminner videre til Engø brygge og båt til  kunstneriske øya Veierland. Forfatteren Jens Bjørneboe bodde på Veierland i et snaut år før han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Edvard Munch tilbrakte sommeren 1887 (og sannsynligvis 1888) på øya. Rallykjøreren og forfatteren Greta Molander bodde her på 1960-tallet. Vi tok båten videre fra Veierland til idylliske Nøtterøy. Herfra vandret vi til Middelalderbyen Tønsberg med Slottsfjellet og kulturminner etter Nordens største borganlegg.

På vei ut av Tønsberg

På vei ut av Tønsberg, vandret vi gjennom flotte Slottsfjellet som er en ås på 63 moh. Der finner man ruinene av en kirke og Tunsberghus festning fra middelalderen, samt Slottfjellstårnet, byens landemerke, reist til Tønsbergs 1000-års-jubileum i 1888. Kjipt at frokosten nylig var inntatt, tenkte vi, da vi gikk forbi en idyllisk seterkafe hvor de serverte vafler og andre godsaker. Vi vandret videre langs skogstier, gårdsveien og noe slitsom asfalt, det var varmt, vi var slitne – et vakkert bilde åpnet seg – kunstnerbyen Åsgårdstrand og Munchs hus. Vi “datt” ned på hver vår stol på nærmeste kafe og bestilte noe boblende og kaldt. Deilig!

Pikene på Broen

Vel hjemme, mens “lauparfoten” var godt i gang, suste JT og jeg til Frøya  og besøkte datter Linda. Vedmannen JT hogde, saget og laget et vakkert kunstverk av arbeidet sitt. Linda og jeg ryddet ute og inne når vi ikke gikk tur og så til filmfolket som hadde inntatt øya. Filmen “Alle hater Johan” manuskript av forfatter Erlend Loe ble spilt inn. Gleder meg å se den.

Vi fikk besøk av filmhestene. Kenny trygt på JTs arm.
Arbeidsfolket
Stolt vedkunstner

Aktive juli!

Sommerens gladeste opplevelse, var da Marius kom til Målselv kirke og hentet steinen til sin tippoldemor for oppussing. Tanken har vi i familien hatt lenge, og nå ble det gjort. Det var med stolthet og ærbødighet Marius satte opp steinen ferdig oppusset. Jeg er oppkalt etter min bestemor, så det er ekstra spesielt å se navnet på steinen. Familien ble veldig fornøyd.

JT og Marius
Bestemor, oldemor og tippoldemor

Jan Terje og jeg hadde en strålende tur til Titran, Frøya i midten av juli. Vi la av gårde torsdag 6. juli, med oss i bilen hadde vi motorsag, fiolinkasse med økser, kantklipper og ellers utstyr for å frisere eiendommen til Linda datter. Det ble noen minnerike og artige dager med jobbing, fleiping, fliring, turer og god mat. Furu- og grantrær ble hogd, kvistet og delt opp og viltvoksende vier ble fjernet. Det som skulle sages og hugges til ved, ble et pent reisverk av stammer. JT laget til slutt et vakkert kunstverk av stammer som ble matplass for fuglene. Jan Terje og Are jobbet som helter, med god hjelp av lokal dugnad. Det ble så fint – havutsikt fra terrassen, fuglene kom til matplassen, eiendommen ble så lys og virket enda større enn sine to mål. Linda var strålende fornøyd, og JT tar nok snart fiolinkassa si og suser nedover for å hogge og lage flotte skulpturer av veden. 

Titran med Sletringen fyr i forgrunnen
Arbeidskaren
Matplassen for fuglene
Linda mi

Vi kjørte kjappere nordover en vanlig, bare en overnatting, for der var 3 av søstrene mine og hadde det gøy uten at jeg fikk “joine” dem. Vi hadde to herlige dager i lag med mimring, sprudlende, artigheter og søskenkjærlighet. Inger valgte ut tomt for sitt minihus, og det måtte feires. Benthe hadde sine Stand-up comedy som vi lo oss skakke av. En herlig gåtur med kanelboller og kaffe på nausttomta ble det også tid til.

 

Minihustomta
Søster Benthe, komikeren
Koser oss

Vi trives, livet er godt her på Skogly, og på eiendommen vår jobbes det. Blomster, tomatplanter, fugler, ekorn og andre levende vesener får stell og mat. Beklager alle sammen, men ekornet Bill er mitt hjertebarn. Han kommer, eter, ser på meg, løper rundt meg, sovner på furutreet og er til stede. Du er vakker!

Min venn Bill

Takk for besøk Richard med familie, min tidligere kollega fra Sylling skole. Jan Terje fant fram pil og bue, de klatret i trær og var superaktive. Herlig familie!

 

 

 

Sommer

 

Litt sprudlende på frokostbordet er ikke helt vanlig her hos oss, men det skjedde i går, 30. juni. Kom søvnig og slakk ned på kjøkkenet hvor frokostbordet var dekket ekstra fint. Vi har lang frokost hver dag og gode saker på bordet, men i dag var det en spesiell stemning i rommet. Sølvbryllupsdag – vi hadde en glad dag hvor vi mimret om årene som er gått så fort, og hvor glade vi er som har hverandre.

Grand Kanari i januar 2020

Simen og jeg gassa på og kjørte til Titran for å feire bursdagen til Linda som er 19. juni. Det ble et kort besøk, men desto mer aktiviteter og artighet. Vi ankom tidlig på bursdagsmorran etter å ha kjørt hele natta i nydelig vær og midnattsol. Marius skulle komme på formiddagen etter en kjapp tur til Sula. Han kom ikke med på ferga og måtte vente i tre timer på Dyrøy fergeleie. Vi heiv oss rundt, kjørte til Dyrøy og ble med Marius til Sula hvor han skulle sette opp en stein på kirkegården. Ferga tok halvannen time, men i nydelig vær var det bare kos. Vi bestilte bord på Terna Brygge hvor jeg spurte om de hadde vegetarmat – og svaret var – jo salat. Forresten vent litt, er det greit at jeg går på butikken og kjøper burgere. Jaaa! Vi fikk deilig mat alle sammen. Nydelig sted og trivelige kelnere. Anbefales!

Linda og Marius på Terna Brygg
Linda med guttene sine

Vi “gjorde” øya før vi tok ferga tilbake til Frøya og kjøretur til Titran. Kveldsmaten var nydelig, laget av Are med litt hjelp av Linda. For en vidunderlig dag.

Prøver han å smigre mon tro

Lørdag dro vi til Sistranda og handlet. Som en nyfrelst gartner, ble det kjøp av grev, plantekarmer og litt til. Jord og blomster hadde Linda kjøpt. Vi plantet i hagen, klipte gress, guttene ryddet i sakene sine, vi plantet på grava til Morten, flirte og hadde det gøy. Are og Marius badet med oss andre som tilskuere, så kaldt ut. Middagen ble igjen servert og laget av Are. 

Marius ser på mens broren jobber. Kenny koser seg.
Simen passer på broren sin og står klar med redningsbøye

Etter en deilig frokost søndag satte Simen og jeg kursen mot Nord, med baksetet fullt av veimat. Den gode samtalen fortsatte og plutselig var vi på Bognes. Takk for herlig bestemor-/barnebarntur Simen. 

Sommer!

Sommeren kom som et skudd siste dagene av mai. I løpet av et par dager var alt grønt, helt spesielt. Kunne legge seg på marka og kjenne at det ble liv. Fugler i alle kassene, ekorn(Bill og Louis), harer, storfugl, sjur, måse. Matplassen er full, alle får! Ekstra mange fugletyper – og mange. De eter og eter – JT fyller på. Jeg har plantet og det er så moro. Inne har jeg tomatplanter som er vokst under taket, 10 kart etter siste telling. I morgen skal jeg plante sukkererter. Hvem hadde trodd at SK satt sammen med tidligere kollegaer fra Storsteinnes skole og diskuterte og fikk gode råd om “gardening”. Nå er jeg på jakt etter drivhus. 

 

Mitt første kart ever

 

Vi rydder på naustplassen for å få laget platting

 

Lært av gudfar i Kvæfjord

“Den stille uke”

“Den stille uke”, det passer godt denne påsken. Her på Skogly er det stille. Hører JT komme inn. Han har matet fuglene, renset fuglematerne og kastet noen never frø utover snøen. Snøspurven (snøtittingen) liker å ha det enkelt. Horder av snøtittinger har holdt til her over ei uke på sin gjennomreise til kjøligere strøk. De kjem omtrent på samme dato hvert år. 

Snøtittingene mine. De er skye, så vanskelig å komme nær.

JT liker å tusle rundt på eiendommen, se om snøen er smeltet bak sjåen slik at ha kan starte med ved, lurer på hvilke trær som skal felles. Måke snø! 

JT liker at det er fint og striglet. Fuglene også.

Det kan også bli veldig stille i huset. Husets herre har “gjemt” seg, hvor frimerkebøker, pinsett, forstørrelsesglass, fagbøker, frimerker og ei skål med vann er aktiviteten. Jeg liker at han er engasjert, nerden min. 

Harald Petter, vår kjære, snille nabo og bonde, holder veien vår åpen og hjelper om det trengs. Vi er takknemlige for å kjenne mannen. Min glede er å gi han fersk bakst når jeg baker. 

Jeg var så utrolig heldig å ha besøk av mine elskede barnebarn helga før alt ble stengt, det var nesten som det var laga. Marius og jeg måtte sette alle kluter til for å få han fra Molde til Bardufoss. Simen og Kristina hadde med sine flotte kjærester, Ingrid og Robin. Det var ei artig helg med fest, god mat og turer. Kristina og Marius underholdt med sving, det var kjempegøy. Marius er super til å danse, og Kristina var lettlært. De danset til glede for hele gjengen. De lovet begge at de skulle underholde på min runde bursdagsfeiring neste februar. Gode samtaler, fleiping og erting liker vi godt. Å gjøre litt godhjertet narr av bestemora, er et must. Takk til verdens beste!

På tur!

I tida før jul hadde jeg et spennende møte. Hadde et bilde jeg skulle ramme inn, men fant ingen som kunne gjøre det. Mange ringerunder senere endte jeg opp i Bardu hvor en hyggelig mann svarte. Bare stemmen gjorde at jeg sporenstreks kjørte rett til Bardu. Jeg ble fasinert av både mannen og bildene hans. Han rammet inn bildet mitt, vi pratet uavbrutt og jeg fikk se atelieret hans. Vårt neste møte, da vi drakk kaffe og spiste hans hjemmelagede julekaker, nevnte jeg mitt “Mårfjell”. Her er resultatet. Veggen på Skogly. Takk Tor Gunnar! JT og jeg digger deg.

Familie er best

Hjem er Malangen, Målselv, Keianes, Mårfjellet, Høgpynten, Reinhaugen, fjorden, bygdefolket, tidligere kollegaer. Da jeg flyttet hjem som pensjonist, ble jeg spurt:

– Skal du flytte Nord? 

– Nei, jeg skal flytte hjem.

Hjemmet vårt Skogly
Trugetur

I dag er det morsdag og jeg tenker på mammaen min med varme og gode tanker. Ho fødte 8 barn, en gutt kom ikke hjem fra fødehjemmet. Han sørget mamma over hele livet. Mamma ble alene med 5 mindreårige jenter i 1962. Den yngste var ikke fylt 3 år. Ho fortalte senere om den fatale natten da presten kom. Dette må jeg klare, 5 små jenter, to noe eldre gutter – og det klarte ho til gull. I dag reiser folk til utlandet på dannelsesreise, vi fikk den dannelsen av mamma vår. Ho tok sertifikat, tok oss på ferie, skirenn, musikk (ikke meg for de som lurte) og andre aktiviteter. Ho laget aktivitetsløyper rundt eiendommen, tok tida på 60 – meteren, telte antall armhevinger – alt. Ho presset oss til skolegang og studier, det skulle bli noe av de “arme” ungene hennes. Mamma var omsorgsfull og litt annerledes. Husker en morsdag, jeg var vel under skolealder. Det bodde et barnløst ektepar i skogkanten ovafor oss. Jeg synes vel synd på den barnløse på morsdagen, så jeg laget morsdagskort med litt hjelp fra mamma. Trasket så glad og fornøyd oppover bakken med kortet godt gjemt under jakken. Vel framme banket jeg bestemt på døra. La fram mitt ærend, og minnes ennå den gleden ho viste meg. Mulig det var en tåre også, av andre grunner. Slikt turte mamma. Husker mamma smilte til den lykkelige ungen.

Pappa var skipper og det var stas å få være med han på turer når det var mulig. Han elsket ungene sine og hadde alltid et barn på fanget når han spiste. Når han var hjemme, var skolematen ekstra spennende. Det var sjokoladekjeks på toppen. Han reiste til Svalbard for å tjene ekstra penger til husbygging. Det var lukrativt å være på Svalbard på den tiden. Han kom ikke hjem. For et par måneder siden gikk søstrene mine, Marit og Benthe gjennom brev som mamma hadde samlet. Der var det brev vi unger hadde skrevet til pappa. Brevene handlet om savn og lengsel og at pappaen vår måtte komme hjem. På den tiden snakket man ikke om sorg, men bar det inne i seg. Broren min var til sjøs da dette hendte – man reiste ikke hjem.

Jeg hører på klassisk musikk og tenker på at hverdagen er god. JT og jeg er hjemme igjen etter noen uker på laup. Nyttårsaften ble feiret på Jessheim hos barnebarn Kristina. Kjærest Robin og ho serverte den deiligste middag og dessert. De er gode kokker begge to. Sprudlevannet sa jeg også ja takk til. Hele familien er imot fyrverkeri, så Marit, Kristina og jeg laget en privat demonstrasjon.

Vi feiret Ellen og Christian 4. januar med en vakker vielse i Tune kirke. Det var en herlig fest som startet klokka 11 på formiddagen på hotellrommet til Ellen(oppdaget at ho hadde rom next door). Vi skravla, fniste og tok litt sprudlende mens Ellen ble sminket og frisert. Kari hadde visst også bestilt sminking, men plutselig satt også jeg i sminkestolen. Deilig! Festen fortsatte på Frimurerlosjen med mange gjester. Dæsken kor artig vi hadde det. 

På tur på fest
Ellen og Christian, Kari og Ole Chrisian

Søster Vigdis ble feiret 15. januar av familie, søstre og svogere på Grand Kanari. Takk Vigdis for at du samlet oss til en knall feiring. Fjellturer rakk vi også.

Jubilanten
Vigdis. Marit og Thor
Søstrene sisters og elskede søskenbarn Norvald

På vei hjem møtte vi denne kjekke herremannen, barnebarnet mitt, sammen med Kristina på Gardermoen. Han skulle møte kompiser fra Harstad og høre på “Five Finger Death Punch” på Spektrum. Han gjorde byen den helga, kult Mariusen.

Mørketid i Nord

Mørketid i Nord

Tatt 1. juledag
Tatt 1. juledag
JT er en utendørs mann, ved, snø og stavgang.

Mørketida er over oss, men vet folk som ikke har opplevd mørketid i Nord, hvordan den arter seg. Jeg har nesten ikke merket mørketiden for snø, måneskinn og Nordlys lyser opp himmelen. Det er et fantastisk lys.  

Den 22. november var Turid og jeg i Finnsnes kirke og hørte på Stille Natt Hellige Natt med Maria Haukaas, Rune Larsen, Tor Endresen og Ingrid Berg Mehus. Alle var dyktige, men Ingrid var toppen. For et fiolinspill. Vakker stund i kirken.

Jeg fikk en ide fra ei venninne å kjøpe en plante som vokser seg større for hvert år. Det ble vårt juletre i år. Jeg synes det er fint.

Jula kom med snø og nydelig vintervær. Jeg fikk truger av JT i julegave som skal bli flittig brukt. Det var artig å prøve dem. Målet er Høgpynten før nyttår. Bilde kjem.

Her på Skogly drives det med inne- og uteaktiviteter. For ikke å snakke om morgenaktiviteten vår. Husfruen liker dyna om morgenen. JT koker kaffe og ordner frokost. Vi diskuterer verdensproblemer og ser på underholdningen utafor vinduet. Er det kaldt, må jeg ut og gi fuglene og ekornet Bill temperert mat. Det har jeg lest om på nettet. Det er en enorm aktivitet på matplassen, masse fugler av ulike slag. Den vakreste er dompapen. (Unnskyld dere andre fugler.) Bjørkefinken og grønnfinken kommer i flokk. Ekornet kommer innimellom i rasende fart. Skulle tro den var ute av krypinnet sitt for å få mosjon. Den løper til matplassen, tar litt mat, løper opp furustammer, løper tilbake, jager skjæra rund matplassen og så retur igjen. Innimellom spiser alle i lag. Her om dagen så vi 3 elger kom vandrende ned fra skogen og over hovedveien. De kikket seg rundt og lurte på hvor de skulle ta veien. Vakkert syn. Rev og hare ser vi innimellom. 

Jeg har strikket selbuvotter og lester.

Jeg har øvd mye, Turid har vært mentor. Takk!

Bakt småkaker

5 sorter 🙂

Jobber som vikar på Olsborg skole. På Olsborg skole kan rektor og lærere være stolt over sin arbeidsplass. Flotte folk!

Turene med Gofoten setter vi pris på. Vi går, prater og ler, befriende å være ute i lag. Kaloribalansen er ikke i balanse etter kaffebesøkene hos hverandre. Sveler, kanelboller og vafler er gode saker etter tur i friluft. 

Det ble bytur den 15. november, råkjørte til Tromsø etter jobb for å treffe en tidligere kollega, gode, vakre og snille Ellen. Vi fant oss et rolig sted for sein lunsj og kosa oss med prat og latter. Godt å se deg Ellen. 

Vi satt ved siden av to kjekke menn, en av dem tok bilde.

Var på førjulsbesøk i Harstad hvor Linda var kommet på besøk fra Frøya og Titran. Vi hadde en herlig dag i lag, Linda, Simen og mamsen. Mat, latter, jobbing, flyttelass – utrolig godt å se storpia mi. Sees igjen i mars. Simen jobben på Seljestad ungdomsskole og trives godt. Jobber litt på Isbilen og Mat av Wahl. Trivelig bodde han også. Neste høst blir det vel ingeniørstudier. Arbeidsomme og flotte Simen.

 

Egon Harstad, Simen var sulten.

 

Godt nytt og opplevelsesrikt år!