Nå er Nord Norge på sitt beste, for meg. Det er lyst 17 timer i døgnet, dagene blir lengre og lengre, de øker med flere minutter i begge ender. Natta er blitt så kort. Soveromsvinduet mitt vender mot fjell og fjord, det er som et maleri. Her bor jeg, i Aursfjordbotn, Troms, har bodd her fast siden 1. desember, etter 25 år i Sør. Forresten så har jeg bodd på Østlandet i to perioder sånn halvparten av livet mitt. Jeg er 68. Litt fremmed å se det skriftlig.
Vi sitter lenge ved frokostbordet, mannen min Jan Terje og jeg. Vi nyter måltidet, ser ut av vinduet mot matplassen for fuglene, er det noen nye i dag, er det mange der, er det noen fuglekasser som er tatt i bruk. Vi har 20 fuglekasser på eiendommen vår. Det startet med at vi fikk en kasse av barnebarnet mitt Kristina. Ho laget den selv da ho gikk på videregående, Natur. Den ble satt opp, og neste dag var det en fluesnapper som drev med klargjøring av kassen. Den neste fikk jeg i bursdagspresang av Ingrid, min hjertevenninne, og så var det i gang. Vi fikk også vite at det er lurt med fuglekasser fordi fuglene, særlig fluesnapperen tar mellom 3000 – 7000 insekter i døgnet. Og her er det insekter. Flere kasser er blitt kjøpt, lurer på hvor de skal settes opp. Vi ser mot Mårfjellet som er 1326 m høyt, på den ene siden av huset og Høgpynten på den andre siden. Høgpynten ligger 492 meter over havet. Dit går jeg ofte. Elsker utsikten og følelsen av det kjente.
Vi er nær elementene. Jeg spenner på meg skiene rett utafor døra, robåten er måkt fram og tatt i bruk. Kajakken må vente litt. Syklene er vasket. Klar til bruk. Nå kan snøen smelte og hestehoven titte fram.
