Det er høst i Nord, nydelige farger når jeg ser mot Mårfjellet, Høgpynten og fjorden. Uteblomstene er noe bleknet, vakre og stolte har de stått sommeren igjennom til alles glede. Mest oppmerksomhet har solsikkene fått – min lengste ble på to og en halv meter. Blomsten er bare fantastisk å hvile øyet på og mat for innsektene. 

Sukkererter, tomater og purre fra egen hage, dog ikke mengder, men så artig å få til. Til neste vår blir det drivhus. Trenger det her Nord. Regnbuen har ofte vist seg i all sin prakt, bilder blir tatt, mens dens skjønnhet lar seg ikke fange. Forresten – husker du ordet ROGGBIF fra barneskolen, som er en forkortelse for fargene i regnbuen fra ytterkanten og innover: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett.

Skogen har bugnet av bær – multer, blåbær og tyttebær. Rips og bringebær fra andre folks hager. Ryggsekk, godsaker, sosialt samvær og artigheter har preget bærturene. På en av turene overasket søster Marit med edle dråper til kaffen, nedgravd i myra dagen i forveien. Ho er god på slikt! Og latter blir det!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Tross covid-19 ble det en tur til hovedstaden i slutten av juli for å besøke datter og barnebarn. Ny opplevelse med padletur på Oslofjorden med Marit og Tor Øyvind. Litt sommerfugler i magen med fremmed båt og åre, og mer sjø!! Vi gikk i land på Gressholmen hvor det ble kafebesøk og – Marit bader alltid uansett hvor hun er og har mulighet. Takk for fin tur – jeg overlevde.

Datter Marit og jeg tok også turen til Larvik hvor vi vandret til Åsgårdstrand. Vi fulgte Pilegrimsleden, og overnattet i Sandefjord og Tønsberg. Ut av Larvik vandret vi forbi Tjølling kirke, også omtalt som Katedralen i Tjodalyng, som er en steinkirke fra middelalderen i Larvik kommune i Vestfold, videre gjennom Marumskogen til hvalfangerbyen Sandefjord.

Etter ei god natts søvn på Kong Karl hotell, vandret vi videre ut av byen, forbi Gokstadhaugen med sine kulturminner videre til Engø brygge og båt til  kunstneriske øya Veierland. Forfatteren Jens Bjørneboe bodde på Veierland i et snaut år før han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Edvard Munch tilbrakte sommeren 1887 (og sannsynligvis 1888) på øya. Rallykjøreren og forfatteren Greta Molander bodde her på 1960-tallet. Vi tok båten videre fra Veierland til idylliske Nøtterøy. Herfra vandret vi til Middelalderbyen Tønsberg med Slottsfjellet og kulturminner etter Nordens største borganlegg.

På vei ut av Tønsberg, vandret vi gjennom flotte Slottsfjellet som er en ås på 63 moh. Der finner man ruinene av en kirke og Tunsberghus festning fra middelalderen, samt Slottfjellstårnet, byens landemerke, reist til Tønsbergs 1000-års-jubileum i 1888. Kjipt at frokosten nylig var inntatt, tenkte vi, da vi gikk forbi en idyllisk seterkafe hvor de serverte vafler og andre godsaker. Vi vandret videre langs skogstier, gårdsveien og noe slitsom asfalt, det var varmt, vi var slitne – et vakkert bilde åpnet seg – kunstnerbyen Åsgårdstrand og Munchs hus. Vi “datt” ned på hver vår stol på nærmeste kafe og bestilte noe boblende og kaldt. Deilig!

Vel hjemme, mens “lauparfoten” var godt i gang, suste JT og jeg til Frøya  og besøkte datter Linda. Vedmannen JT hogde, saget og laget et vakkert kunstverk av arbeidet sitt. Linda og jeg ryddet ute og inne når vi ikke gikk tur og så til filmfolket som hadde inntatt øya. Filmen “Alle hater Johan” manuskript av forfatter Erlend Loe ble spilt inn. Gleder meg å se den.

Sommerens gladeste opplevelse, var da Marius kom til Målselv kirke og hentet steinen til sin tippoldemor for oppussing. Tanken har vi i familien hatt lenge, og nå ble det gjort. Det var med stolthet og ærbødighet Marius satte opp steinen ferdig oppusset. Jeg er oppkalt etter min bestemor, så det er ekstra spesielt å se navnet på steinen. Familien ble veldig fornøyd.

Jan Terje og jeg hadde en strålende tur til Titran, Frøya i midten av juli. Vi la av gårde torsdag 6. juli, med oss i bilen hadde vi motorsag, fiolinkasse med økser, kantklipper og ellers utstyr for å frisere eiendommen til Linda datter. Det ble noen minnerike og artige dager med jobbing, fleiping, fliring, turer og god mat. Furu- og grantrær ble hogd, kvistet og delt opp og viltvoksende vier ble fjernet. Det som skulle sages og hugges til ved, ble et pent reisverk av stammer. JT laget til slutt et vakkert kunstverk av stammer som ble matplass for fuglene. Jan Terje og Are jobbet som helter, med god hjelp av lokal dugnad. Det ble så fint – havutsikt fra terrassen, fuglene kom til matplassen, eiendommen ble så lys og virket enda større enn sine to mål. Linda var strålende fornøyd, og JT tar nok snart fiolinkassa si og suser nedover for å hogge og lage flotte skulpturer av veden. 

Vi kjørte kjappere nordover en vanlig, bare en overnatting, for der var 3 av søstrene mine og hadde det gøy uten at jeg fikk “joine” dem. Vi hadde to herlige dager i lag med mimring, sprudlende, artigheter og søskenkjærlighet. Inger valgte ut tomt for sitt minihus, og det måtte feires. Benthe hadde sine Stand-up comedy som vi lo oss skakke av. En herlig gåtur med kanelboller og kaffe på nausttomta ble det også tid til.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Vi trives, livet er godt her på Skogly, og på eiendommen vår jobbes det. Blomster, tomatplanter, fugler, ekorn og andre levende vesener får stell og mat. Beklager alle sammen, men ekornet Bill er mitt hjertebarn. Han kommer, eter, ser på meg, løper rundt meg, sovner på furutreet og er til stede. Du er vakker!

Takk for besøk Richard med familie, min tidligere kollega fra Sylling skole. Jan Terje fant fram pil og bue, de klatret i trær og var superaktive. Herlig familie!

Litt sprudlende på frokostbordet er ikke helt vanlig her hos oss, men det skjedde i går, 30. juni. Kom søvnig og slakk ned på kjøkkenet hvor frokostbordet var dekket ekstra fint. Vi har lang frokost hver dag og gode saker på bordet, men i dag var det en spesiell stemning i rommet. Sølvbryllupsdag – vi hadde en glad dag hvor vi mimret om årene som er gått så fort, og hvor glade vi er som har hverandre.

Simen og jeg gassa på og kjørte til Titran for å feire bursdagen til Linda som er 19. juni. Det ble et kort besøk, men desto mer aktiviteter og artighet. Vi ankom tidlig på bursdagsmorran etter å ha kjørt hele natta i nydelig vær og midnattsol. Marius skulle komme på formiddagen etter en kjapp tur til Sula. Han kom ikke med på ferga og måtte vente i tre timer på Dyrøy fergeleie. Vi heiv oss rundt, kjørte til Dyrøy og ble med Marius til Sula hvor han skulle sette opp en stein på kirkegården. Ferga tok halvannen time, men i nydelig vær var det bare kos. Vi bestilte bord på Terna Brygge hvor jeg spurte om de hadde vegetarmat – og svaret var – jo salat. Forresten vent litt, er det greit at jeg går på butikken og kjøper burgere. Jaaa! Vi fikk deilig mat alle sammen. Nydelig sted og trivelige kelnere. Anbefales!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi “gjorde” øya før vi tok ferga tilbake til Frøya og kjøretur til Titran. Kveldsmaten var nydelig, laget av Are med litt hjelp av Linda. For en vidunderlig dag.

Lørdag dro vi til Sistranda og handlet. Som en nyfrelst gartner, ble det kjøp av grev, plantekarmer og litt til. Jord og blomster hadde Linda kjøpt. Vi plantet i hagen, klipte gress, guttene ryddet i sakene sine, vi plantet på grava til Morten, flirte og hadde det gøy. Are og Marius badet med oss andre som tilskuere, så kaldt ut. Middagen ble igjen servert og laget av Are. 

Etter en deilig frokost søndag satte Simen og jeg kursen mot Nord, med baksetet fullt av veimat. Den gode samtalen fortsatte og plutselig var vi på Bognes. Takk for herlig bestemor-/barnebarntur Simen. 

Sommeren kom som et skudd siste dagene av mai. I løpet av et par dager var alt grønt, helt spesielt. Kunne legge seg på marka og kjenne at det ble liv. Fugler i alle kassene, ekorn(Bill og Louis), harer, storfugl, sjur, måse. Matplassen er full, alle får! Ekstra mange fugletyper – og mange. De eter og eter – JT fyller på. Jeg har plantet og det er så moro. Inne har jeg tomatplanter som er vokst under taket, 10 kart etter siste telling. I morgen skal jeg plante sukkererter. Hvem hadde trodd at SK satt sammen med tidligere kollegaer fra Storsteinnes skole og diskuterte og fikk gode råd om “gardening”. Nå er jeg på jakt etter drivhus. 

“Den stille uke”, det passer godt denne påsken. Her på Skogly er det stille. Hører JT komme inn. Han har matet fuglene, renset fuglematerne og kastet noen never frø utover snøen. Snøspurven (snøtittingen) liker å ha det enkelt. Horder av snøtittinger har holdt til her over ei uke på sin gjennomreise til kjøligere strøk. De kjem omtrent på samme dato hvert år. 

JT liker å tusle rundt på eiendommen, se om snøen er smeltet bak sjåen slik at ha kan starte med ved, lurer på hvilke trær som skal felles. Måke snø! 

Det kan også bli veldig stille i huset. Husets herre har “gjemt” seg, hvor frimerkebøker, pinsett, forstørrelsesglass, fagbøker, frimerker og ei skål med vann er aktiviteten. Jeg liker at han er engasjert, nerden min. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Harald Petter, vår kjære, snille nabo og bonde, holder veien vår åpen og hjelper om det trengs. Vi er takknemlige for å kjenne mannen. Min glede er å gi han fersk bakst når jeg baker. 

Jeg var så utrolig heldig å ha besøk av mine elskede barnebarn helga før alt ble stengt, det var nesten som det var laga. Marius og jeg måtte sette alle kluter til for å få han fra Molde til Bardufoss. Simen og Kristina hadde med sine flotte kjærester, Ingrid og Robin. Det var ei artig helg med fest, god mat og turer. Kristina og Marius underholdt med sving, det var kjempegøy. Marius er super til å danse, og Kristina var lettlært. De danset til glede for hele gjengen. De lovet begge at de skulle underholde på min runde bursdagsfeiring neste februar. Gode samtaler, fleiping og erting liker vi godt. Å gjøre litt godhjertet narr av bestemora, er et must. Takk til verdens beste!

I tida før jul hadde jeg et spennende møte. Hadde et bilde jeg skulle ramme inn, men fant ingen som kunne gjøre det. Mange ringerunder senere endte jeg opp i Bardu hvor en hyggelig mann svarte. Bare stemmen gjorde at jeg sporenstreks kjørte rett til Bardu. Jeg ble fasinert av både mannen og bildene hans. Han rammet inn bildet mitt, vi pratet uavbrutt og jeg fikk se atelieret hans. Vårt neste møte, da vi drakk kaffe og spiste hans hjemmelagede julekaker, nevnte jeg mitt “Mårfjell”. Her er resultatet. Veggen på Skogly. Takk Tor Gunnar! JT og jeg digger deg.

Hjem er Malangen, Målselv, Keianes, Mårfjellet, Høgpynten, Reinhaugen, fjorden, bygdefolket, tidligere kollegaer. Da jeg flyttet hjem som pensjonist, ble jeg spurt:

– Skal du flytte Nord? 

– Nei, jeg skal flytte hjem.

I dag er det morsdag og jeg tenker på mammaen min med varme og gode tanker. Ho fødte 8 barn, en gutt kom ikke hjem fra fødehjemmet. Han sørget mamma over hele livet. Mamma ble alene med 5 mindreårige jenter i 1962. Den yngste var ikke fylt 3 år. Ho fortalte senere om den fatale natten da presten kom. Dette må jeg klare, 5 små jenter, to noe eldre gutter – og det klarte ho til gull. I dag reiser folk til utlandet på dannelsesreise, vi fikk den dannelsen av mamma vår. Ho tok sertifikat, tok oss på ferie, skirenn, musikk (ikke meg for de som lurte) og andre aktiviteter. Ho laget aktivitetsløyper rundt eiendommen, tok tida på 60 – meteren, telte antall armhevinger – alt. Ho presset oss til skolegang og studier, det skulle bli noe av de “arme” ungene hennes. Mamma var omsorgsfull og litt annerledes. Husker en morsdag, jeg var vel under skolealder. Det bodde et barnløst ektepar i skogkanten ovafor oss. Jeg synes vel synd på den barnløse på morsdagen, så jeg laget morsdagskort med litt hjelp fra mamma. Trasket så glad og fornøyd oppover bakken med kortet godt gjemt under jakken. Vel framme banket jeg bestemt på døra. La fram mitt ærend, og minnes ennå den gleden ho viste meg. Mulig det var en tåre også, av andre grunner. Slikt turte mamma. Husker mamma smilte til den lykkelige ungen.

Pappa var skipper og det var stas å få være med han på turer når det var mulig. Han elsket ungene sine og hadde alltid et barn på fanget når han spiste. Når han var hjemme, var skolematen ekstra spennende. Det var sjokoladekjeks på toppen. Han reiste til Svalbard for å tjene ekstra penger til husbygging. Det var lukrativt å være på Svalbard på den tiden. Han kom ikke hjem. For et par måneder siden gikk søstrene mine, Marit og Benthe gjennom brev som mamma hadde samlet. Der var det brev vi unger hadde skrevet til pappa. Brevene handlet om savn og lengsel og at pappaen vår måtte komme hjem. På den tiden snakket man ikke om sorg, men bar det inne i seg. Broren min var til sjøs da dette hendte – man reiste ikke hjem.

Jeg hører på klassisk musikk og tenker på at hverdagen er god. JT og jeg er hjemme igjen etter noen uker på laup. Nyttårsaften ble feiret på Jessheim hos barnebarn Kristina. Kjærest Robin og ho serverte den deiligste middag og dessert. De er gode kokker begge to. Sprudlevannet sa jeg også ja takk til. Hele familien er imot fyrverkeri, så Marit, Kristina og jeg laget en privat demonstrasjon.

Vi feiret Ellen og Christian 4. januar med en vakker vielse i Tune kirke. Det var en herlig fest som startet klokka 11 på formiddagen på hotellrommet til Ellen(oppdaget at ho hadde rom next door). Vi skravla, fniste og tok litt sprudlende mens Ellen ble sminket og frisert. Kari hadde visst også bestilt sminking, men plutselig satt også jeg i sminkestolen. Deilig! Festen fortsatte på Frimurerlosjen med mange gjester. Dæsken kor artig vi hadde det. 

Søster Vigdis ble feiret 15. januar av familie, søstre og svogere på Grand Kanari. Takk Vigdis for at du samlet oss til en knall feiring. Fjellturer rakk vi også.

På vei hjem møtte vi denne kjekke herremannen, barnebarnet mitt, sammen med Kristina på Gardermoen. Han skulle møte kompiser fra Harstad og høre på “Five Finger Death Punch” på Spektrum. Han gjorde byen den helga, kult Mariusen.

Mørketid i Nord

Mørketida er over oss, men vet folk som ikke har opplevd mørketid i Nord, hvordan den arter seg. Jeg har nesten ikke merket mørketiden for snø, måneskinn og Nordlys lyser opp himmelen. Det er et fantastisk lys.  

Den 22. november var Turid og jeg i Finnsnes kirke og hørte på Stille Natt Hellige Natt med Maria Haukaas, Rune Larsen, Tor Endresen og Ingrid Berg Mehus. Alle var dyktige, men Ingrid var toppen. For et fiolinspill. Vakker stund i kirken.

Jula kom med snø og nydelig vintervær. Jeg fikk truger av JT i julegave som skal bli flittig brukt. Det var artig å prøve dem. Målet er Høgpynten før nyttår. Bilde kjem.

Her på Skogly drives det med inne- og uteaktiviteter. For ikke å snakke om morgenaktiviteten vår. Husfruen liker dyna om morgenen. JT koker kaffe og ordner frokost. Vi diskuterer verdensproblemer og ser på underholdningen utafor vinduet. Er det kaldt, må jeg ut og gi fuglene og ekornet Bill temperert mat. Det har jeg lest om på nettet. Det er en enorm aktivitet på matplassen, masse fugler av ulike slag. Den vakreste er dompapen. (Unnskyld dere andre fugler.) Bjørkefinken og grønnfinken kommer i flokk. Ekornet kommer innimellom i rasende fart. Skulle tro den var ute av krypinnet sitt for å få mosjon. Den løper til matplassen, tar litt mat, løper opp furustammer, løper tilbake, jager skjæra rund matplassen og så retur igjen. Innimellom spiser alle i lag. Her om dagen så vi 3 elger kom vandrende ned fra skogen og over hovedveien. De kikket seg rundt og lurte på hvor de skulle ta veien. Vakkert syn. Rev og hare ser vi innimellom. 

Jeg har strikket selbuvotter og lester.

Bakt småkaker

Jobber som vikar på Olsborg skole. På Olsborg skole kan rektor og lærere være stolt over sin arbeidsplass. Flotte folk!

Turene med Gofoten setter vi pris på. Vi går, prater og ler, befriende å være ute i lag. Kaloribalansen er ikke i balanse etter kaffebesøkene hos hverandre. Sveler, kanelboller og vafler er gode saker etter tur i friluft. 

Det ble bytur den 15. november, råkjørte til Tromsø etter jobb for å treffe en tidligere kollega, gode, vakre og snille Ellen. Vi fant oss et rolig sted for sein lunsj og kosa oss med prat og latter. Godt å se deg Ellen. 

Var på førjulsbesøk i Harstad hvor Linda var kommet på besøk fra Frøya og Titran. Vi hadde en herlig dag i lag, Linda, Simen og mamsen. Mat, latter, jobbing, flyttelass – utrolig godt å se storpia mi. Sees igjen i mars. Simen jobben på Seljestad ungdomsskole og trives godt. Jobber litt på Isbilen og Mat av Wahl. Trivelig bodde han også. Neste høst blir det vel ingeniørstudier. Arbeidsomme og flotte Simen.

Godt nytt og opplevelsesrikt år!

Dette vakre “maleriet” våknet jeg til i dag, søndag 27. oktober. Heldige meg! Tankene mine denne morgenen gikk til gårdagen hvor JT og jeg var på kulturhuset i Tromsø. Vi hørte på Vokal Nord og Ola Bremnes. På vei inn i storsalen fikk vi utdelt sanghefte med nordnorske trubadurer. Allsang! En berikende og herlig opplevelse.

Sensommeren og høsten har gått fort med mange hyggelige gjøremål. Jeg har begynt å jobbe litt. Som tilkallingsvikar på nærmeste skole. Får noe som heter pensjonistlønn, og timelønnen var mer enn jeg trodde. Det var så gøy å være blant unger igjen. Var litt nervøs første timen for det er jo halvannet år siden sist jeg sto i et klasserom, men etter fem minutter var det som jeg underviste “i går”. Jeg stortrives!

Jeg er ikke kjent for å være noen særlig praktiker, men terrassene både oppe og nede er pusset og skrapet av meg. Tror det er rundt 30 kvadratmeter. Var faktisk gøy å se det så fint. JT brukte selvsagt kost og rull. Dyktig fyr!  Jeg er blitt dyktig med ljåen, har klipt og frisert på tomta. Vi har jo et paradis. Gleden å ha dyr og fugler rundt seg har jeg aldri opplevd så sterkt som nå. På matplassen er det fugler av mange slag, ekorn, skjærer (som også blir matet), luringen Mikkel er på besøk innimellom. En harefamilie så vi tidligere i sommer. I går, den 26. oktober da jeg satt og spiste frokost kom det jaggu flere vakre ørner som seilte rundt oss. Tror det var havørn. For et skue!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Kjenner det kribler i gåfoten når jeg tenker på de turene jeg var på i august. Var på vandring i Skottland/England med gode venninner. Vi gikk fra Melrose til Lindisfarne. Lindisfarne er et kloster hvor norske vikinger plyndret det som plyndres kunne og røvet kvinner. Jeg glemmer ikke historien fra barneskolen, og har alltid ønsket å reise dit. Tenk, nå fikk jeg gå dit på fotan. For å komme til øya, må du gå mens det er lavvann. Vi ventet i fire timer i regn og storm, men det var verdt det. Historien fra barneskolen angrer jeg ikke på at jeg har “lagret”. Legger ved linken om du har lyst å lese fra turen.

https://miniblogg.no/stcuthbertsway

Den 13. august dro søstrene med gemaler til Oxford på kanalferie, vi feiret lillesøster Inger som ble 60 år den 14. august. Tom og Thor var de “valgte” kapteiner på båtene. Vi andre måtte løpe for å åpne sluser, lese kart, se til at vi ikke tok feil vei, ikke glemme utstyr ved slusene, slepe en av båtene i timesvis, ta armhevinger ved hver sluse. Vi gjorde små feilvurderinger på alle punkt foran. Inger ble behørig feiret med musserende, presanger, sanger og oss, kjæreste, søstre og svogere.

JT og jeg avsluttet turen med noen dager på Isle of Wight. Det er en øy en halvtimes med båt fra Portsmouth. Jeg ble kjent med denne vakre øya da jeg var på Isle of Wight-festivalen som ungdom. Ble betatt av øya, og siden har jeg besøkt øya flere ganger. Jt vil også tilbake.

Det er så deilig å være hjemme hvor fjell-, padle-, og gåturer er en del av hverdagen. Gåturer i grupper er artig, det gjør vi to dager i uka. Ei helg tok vi en tur til Narvik for å besøke Marius barnebarn som var på jobbreise. Vi kosa oss på hotell i byen og dro til Beisfjord, (vakkert sted som gjerne kan besøkes) hvor gutta jobba. De er dyktige. Akkurat nå måker JT snø – vinteren er her 

I dag er årets siste glimt av midnattssola, men lange netter har vi ei stund til her i Nord. Vi nyter dager og netter. Her på Skogly har vi brukt sommeren godt. Kjenner at amatøren slipper mer og mer taket, og at jeg blir trygg på det som skal gjøres utendørs. Jeg plantet mye blomster etter at jeg kom hjem i begynnelsen av juni, og de har blomstret masse og gjort det til et vell av blomster på tomta. Vi har rabarbra- og ripstrær. Tre syriner har vi plantet, kikker hver dag om de har vokst. Ljå har jeg kjøpt, og etter prøving og feiling, er jeg blitt en kløpper. Stolt som en hane! Mintes hvordan min gudfar Markus gjorde det i mine barndoms somre da jeg var i Kvæfjord hos gudforeldrene mine. Vi har satt opp insekthotell og leser at man skal slå med ljå og ikke bruke klipper slik at “maten” til insektene blir lettere tilgjengelig. Tenker det blir mer liv i insekthotellene til neste vår. Det har vært fugler i alle 16 fuglekassene, svarthvitfluesnappere erobret de fleste, mens kjøttmeisa karret til seg to kasser. Det er moro å sitte ved frokostbordet ute eller inne og kikke på fuglenes liv som kommende foreldre. De jobber hele tiden, synger og lager liv. Min vakreste venn er ekornet. Et par har vært på matplassen hver dag. De har kommet en og en, og plutselig en dag kom det to, en liten og en stor. Den lille er blitt så venn at den nesten spiser av hånda mi. Man blir jo nesten skrullete av å følge den vakre, og bekymrer seg om den ikke er på matplassen når den pleier. En dag kom en rød og vakker rev vandrende langs veien med noe i kjeften. Så veldig stolt ut av byttet sitt. En harefamilie har også holdt til her i sommer. Artig å bo så nær skogen. Det har jeg ikke gjort før.

Huset har også fått stell i sommer. Veggen mellom stua og kjøkkenet er fjernet, og vi har fått et stort og luftig rom med mye lys. Alt er pusset opp og nytt kjøkken er på plass. Rommet har varme farger og en beroligende effekt, sier mitt barnebarn Simen som akkurat kom ned fra loftstua. Han spiller kort med Ingrid. JT sitter i gyngestolen, fått av Frances, hører på Ivars melodier – bygdas trubadur og pusler med frimerkene sine. Terrassen oppe og nede holder jeg på å pusse og vaske, for den skal beises hvit. For en jobb! JT er så stolt over gulvet i sjåen han har lagt ved hjelp av bror Per. Han har bord og stol der inne og de vakreste vedranker. Mangler bare en blå!

Vi har mye besøk. Vigdis og Thor var på en kort, men hyggelig visitt sammen med barnebarna Mathilde og Matteus. Sønn og barnebarn til JT var her i over en uke. De var fascinert av at det var lyst hele natten. Vi gikk fjellturer, gikk Sherpatrappa i Tromsdalen, var i fjæra, Polarbadet og kos på eiendommen. Nydelig vær hadde de hele tiden. Nå er Simen og Ingrid ankommet Skogly. De er aktiv med sykling, padling, turer og roing – og mat. For meg har padling, vandring og sykkel vært mine aktiviteter så langt i sommer. GØY! Det har vært mange fine turer med turgruppa Mandagstur. Vi hadde blant annet en herlig dagstur til Nord Lenangen og Lyngstuva. Flotte strender, knauser og herlig samvær med gruppa. Glad jeg er del av den fantastiske gjengen. Tirsdager er det Gofoten som går på tur, i går var vi åtte. Etter turen var det kaffe og is hos Solveig og Ivar. Neste tirsdag er det tur og så vafler og kaffe på Skogly. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Fortsatt god sommer!

Vår første mai måned på Skogly som fastboende!

Vår første mai måned på Skogly som fastboende

Jeg hadde glemt hvor fantastisk mai er i Nord med lyse dager og netter, spesielt lys, smelting, dyreliv, turer på fjorden, fjæra, i skogen og besøk av firbeinte Indi. Bevegelse er en viktig del av hverdagen min, turer alene, sammen med JT eller venner. Mandager er vi på Storsteinnes og går sammen med ei gruppe som kaller seg “Mandagstur”. Vi går tur, kafebesøk eller vi tar nisten ute. Hele vinteren har vi gått på kafe, digg! Tirsdager går vi tur med ei gruppe vi har vært med å starte, “Gofoten” med sosialt etterpå. Mai og tur er ekstra energigivende. 

Vedlikehold og nyanskaffelser skal gjøres inne og ute, og vårens gjøremål er: Nytt tak på sjåen, platt på nausttomta og nytt kjøkken. Jeg er jo ikke så glad i den slags praktisk arbeid, så rømmer jo helst når det er noe som jeg må gjøre. Nytt sjåtak er på plass utført av dyktige fagfolk, kjøkkenet står for tur og det skal vi selv strippe før arbeidet starter. Kjøkken er bestilt og fagmann til å pusse opp rommet. Gleder meg til det blir ferdig. Få oppvaskmaskin!

Planting og hagestell har fått en ny dimensjon, må etter hvert erkjenne at jeg liker det bittelitt. Det å rake gir en egen ro. Prøv! Datter Linda pleier plante for meg, og jeg venter…….

Marit datter inspirerte meg til å lage kompost, så kompostbinge er bestilt på nett og på vei. Det gleder jeg meg til, så neste vår har vi egen gjødsel. Jeg har lært at det er lurt med kompostbeholder slik at dyr ikke graver opp det vi fyller på. Vi bor jo i skogkanten. Her kan alt kastes som går til jord, mye mer enn jeg trodde. Spennende for en amatør.

Pensjonistlivet gir flere muligheter, jeg baker brød og annen gjærbakst, Marit søster har lært meg å bake lefser. Lært og lært – har ikke fått fagbrev enda grunnet slurv. Lefsene er ikke runde nok og jeg er for snar når jeg skal steke. Slenger lefsa på takka og det er heller ikke bra. Turid har heldigvis vært mentor for oss begge.

Mai har også vært tid for reiser. 17. mai-helga var Marit søster og jeg på hytta til Ingrid i Flatdal, Telemark. 17. mai var vi på Gaustatoppen. Det var rått! Anbefales!           

Turen gikk så til Irland hvor vi vandret i en uke. Vi landet i Dublin, tok buss til Tralee og vandret derfra med sekk på ryggen og gode tanker. Bestilte overnattinger dag for dag. For en tur, det irske folk er fantastiske – hjelpsomme, vennlige, smilende – uansett hvor du møtte dem. Jeg var innom hvert eneste postkontor for å kjøpe frimerker til samleren min, gjett om de var behjelpelige. Mange postkort ble sendt med ulike frimerker, og poststemplet var pent plassert på frimerket. Det er viktig for en samler. Lykke for JT! Har du lyst å lese om turen er lenken her:

https://miniblogg.no/thedinglewayingridmaritsigri

Maituren ble avsluttet med trivelig samvær med barn og barnebarn i Oslo. Rom på Vålerenga er kult for ei som liker bylivet med dets pulserende liv innimellom. 

Litteraturhuset var jeg også innom og hørte på Edvard Hoem og Herbjørg Kråkevik samtale om Kolbjørn Falkeids dikning. Inspirerende! 

Lev livet det kjem ikke i reprise!

Siste dagen i april. På Skogly gleder vi oss over lyse dager, sol, vedhugging, planting i hage og krukker, turer og det å være til. Det er ikke natt lenger i Nord, i dag 30. april, er det dagslys fra 3.34 – til 21.54, resten av døgnet er det tussmørke.

Påsken har vært fantastisk. Nydelig vær, flotte ungdommer på besøk, aktive dager med skiturer, båtliv, bål i fjæra. Palmesøndag gikk jeg “Aursfjordhalvøya tvers over”, et turrenn fra Hamvåg til Aursfjord. Vafler og kaffe underveis, kafe med middag og kaker ved mål. Kan anbefales, kjempegøy! Skjærtorsdag var det Mårfjelldilten, et turrenn som “alle” er med på. Simen, Ingrid, Marit, Tom, Kjetil og jeg representerte familien. Herlig tur med fall, fart og moro. Det ble også en skitur til Høgpynten, hvor vi slet oss fram på langrennski i våt snø. Turen ned ble uforglemmelig, jeg først og ungdommene etter. Vi datt, gikk gjennom snøen og hadde det rått. Folk i området hadde hørt latteren og skrikene våre.                        

Simen måkte fram robåten, fikk på motoren, og dermed ble det båtliv resten av påsken. Lykken var en stor torsk og en sei. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Langfredag var det påskequiz i ungdomshuset “Ringheimen”. Jeg var hjelper på kjøkkenet og JT var quizmaster. Gøy!                          

Søndag gikk søster Marit, Indi og jeg tur til Perhansanes, langs Sørfjorden(Aursfjorden) på jakt etter vårtegn. Vi fant hestehov, skjell etter fuglene, savnet isen som er dratt for i år. Plast i veikanten, som Marit plukker opp. Målet hennes er minst 10 enheter pr dag. Det blir 3650 i året. Ho inspirerer meg, så jeg plukker plast jeg også.                               Fra Perhansanes ser vi til Navaren og videre ut mot Malangen med barske fjell i bakgrunnen. 

Jan Terje er begynt med ved, det elsker han, jeg planter litt i hagen og krukker (ikke så dyktig), raker og venter på at snøen skal forsvinne. Jeg er forresten god på ljå, men det må vente.