Dette vakre “maleriet” våknet jeg til i dag, søndag 27. oktober. Heldige meg! Tankene mine denne morgenen gikk til gårdagen hvor JT og jeg var på kulturhuset i Tromsø. Vi hørte på Vokal Nord og Ola Bremnes. På vei inn i storsalen fikk vi utdelt sanghefte med nordnorske trubadurer. Allsang! En berikende og herlig opplevelse.

Sensommeren og høsten har gått fort med mange hyggelige gjøremål. Jeg har begynt å jobbe litt. Som tilkallingsvikar på nærmeste skole. Får noe som heter pensjonistlønn, og timelønnen var mer enn jeg trodde. Det var så gøy å være blant unger igjen. Var litt nervøs første timen for det er jo halvannet år siden sist jeg sto i et klasserom, men etter fem minutter var det som jeg underviste “i går”. Jeg stortrives!

Jeg er ikke kjent for å være noen særlig praktiker, men terrassene både oppe og nede er pusset og skrapet av meg. Tror det er rundt 30 kvadratmeter. Var faktisk gøy å se det så fint. JT brukte selvsagt kost og rull. Dyktig fyr!  Jeg er blitt dyktig med ljåen, har klipt og frisert på tomta. Vi har jo et paradis. Gleden å ha dyr og fugler rundt seg har jeg aldri opplevd så sterkt som nå. På matplassen er det fugler av mange slag, ekorn, skjærer (som også blir matet), luringen Mikkel er på besøk innimellom. En harefamilie så vi tidligere i sommer. I går, den 26. oktober da jeg satt og spiste frokost kom det jaggu flere vakre ørner som seilte rundt oss. Tror det var havørn. For et skue!

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Kjenner det kribler i gåfoten når jeg tenker på de turene jeg var på i august. Var på vandring i Skottland/England med gode venninner. Vi gikk fra Melrose til Lindisfarne. Lindisfarne er et kloster hvor norske vikinger plyndret det som plyndres kunne og røvet kvinner. Jeg glemmer ikke historien fra barneskolen, og har alltid ønsket å reise dit. Tenk, nå fikk jeg gå dit på fotan. For å komme til øya, må du gå mens det er lavvann. Vi ventet i fire timer i regn og storm, men det var verdt det. Historien fra barneskolen angrer jeg ikke på at jeg har “lagret”. Legger ved linken om du har lyst å lese fra turen.

https://miniblogg.no/stcuthbertsway

Den 13. august dro søstrene med gemaler til Oxford på kanalferie, vi feiret lillesøster Inger som ble 60 år den 14. august. Tom og Thor var de “valgte” kapteiner på båtene. Vi andre måtte løpe for å åpne sluser, lese kart, se til at vi ikke tok feil vei, ikke glemme utstyr ved slusene, slepe en av båtene i timesvis, ta armhevinger ved hver sluse. Vi gjorde små feilvurderinger på alle punkt foran. Inger ble behørig feiret med musserende, presanger, sanger og oss, kjæreste, søstre og svogere.

JT og jeg avsluttet turen med noen dager på Isle of Wight. Det er en øy en halvtimes med båt fra Portsmouth. Jeg ble kjent med denne vakre øya da jeg var på Isle of Wight-festivalen som ungdom. Ble betatt av øya, og siden har jeg besøkt øya flere ganger. Jt vil også tilbake.

Det er så deilig å være hjemme hvor fjell-, padle-, og gåturer er en del av hverdagen. Gåturer i grupper er artig, det gjør vi to dager i uka. Ei helg tok vi en tur til Narvik for å besøke Marius barnebarn som var på jobbreise. Vi kosa oss på hotell i byen og dro til Beisfjord, (vakkert sted som gjerne kan besøkes) hvor gutta jobba. De er dyktige. Akkurat nå måker JT snø – vinteren er her 

I dag er årets siste glimt av midnattssola, men lange netter har vi ei stund til her i Nord. Vi nyter dager og netter. Her på Skogly har vi brukt sommeren godt. Kjenner at amatøren slipper mer og mer taket, og at jeg blir trygg på det som skal gjøres utendørs. Jeg plantet mye blomster etter at jeg kom hjem i begynnelsen av juni, og de har blomstret masse og gjort det til et vell av blomster på tomta. Vi har rabarbra- og ripstrær. Tre syriner har vi plantet, kikker hver dag om de har vokst. Ljå har jeg kjøpt, og etter prøving og feiling, er jeg blitt en kløpper. Stolt som en hane! Mintes hvordan min gudfar Markus gjorde det i mine barndoms somre da jeg var i Kvæfjord hos gudforeldrene mine. Vi har satt opp insekthotell og leser at man skal slå med ljå og ikke bruke klipper slik at “maten” til insektene blir lettere tilgjengelig. Tenker det blir mer liv i insekthotellene til neste vår. Det har vært fugler i alle 16 fuglekassene, svarthvitfluesnappere erobret de fleste, mens kjøttmeisa karret til seg to kasser. Det er moro å sitte ved frokostbordet ute eller inne og kikke på fuglenes liv som kommende foreldre. De jobber hele tiden, synger og lager liv. Min vakreste venn er ekornet. Et par har vært på matplassen hver dag. De har kommet en og en, og plutselig en dag kom det to, en liten og en stor. Den lille er blitt så venn at den nesten spiser av hånda mi. Man blir jo nesten skrullete av å følge den vakre, og bekymrer seg om den ikke er på matplassen når den pleier. En dag kom en rød og vakker rev vandrende langs veien med noe i kjeften. Så veldig stolt ut av byttet sitt. En harefamilie har også holdt til her i sommer. Artig å bo så nær skogen. Det har jeg ikke gjort før.

Huset har også fått stell i sommer. Veggen mellom stua og kjøkkenet er fjernet, og vi har fått et stort og luftig rom med mye lys. Alt er pusset opp og nytt kjøkken er på plass. Rommet har varme farger og en beroligende effekt, sier mitt barnebarn Simen som akkurat kom ned fra loftstua. Han spiller kort med Ingrid. JT sitter i gyngestolen, fått av Frances, hører på Ivars melodier – bygdas trubadur og pusler med frimerkene sine. Terrassen oppe og nede holder jeg på å pusse og vaske, for den skal beises hvit. For en jobb! JT er så stolt over gulvet i sjåen han har lagt ved hjelp av bror Per. Han har bord og stol der inne og de vakreste vedranker. Mangler bare en blå!

Vi har mye besøk. Vigdis og Thor var på en kort, men hyggelig visitt sammen med barnebarna Mathilde og Matteus. Sønn og barnebarn til JT var her i over en uke. De var fascinert av at det var lyst hele natten. Vi gikk fjellturer, gikk Sherpatrappa i Tromsdalen, var i fjæra, Polarbadet og kos på eiendommen. Nydelig vær hadde de hele tiden. Nå er Simen og Ingrid ankommet Skogly. De er aktiv med sykling, padling, turer og roing – og mat. For meg har padling, vandring og sykkel vært mine aktiviteter så langt i sommer. GØY! Det har vært mange fine turer med turgruppa Mandagstur. Vi hadde blant annet en herlig dagstur til Nord Lenangen og Lyngstuva. Flotte strender, knauser og herlig samvær med gruppa. Glad jeg er del av den fantastiske gjengen. Tirsdager er det Gofoten som går på tur, i går var vi åtte. Etter turen var det kaffe og is hos Solveig og Ivar. Neste tirsdag er det tur og så vafler og kaffe på Skogly. 

Fortsatt god sommer!

Vår første mai måned på Skogly som fastboende!

Vår første mai måned på Skogly som fastboende

Annonsørinnhold

KUN FOR VOKSNE: Årets beste adventskalendere

Jeg hadde glemt hvor fantastisk mai er i Nord med lyse dager og netter, spesielt lys, smelting, dyreliv, turer på fjorden, fjæra, i skogen og besøk av firbeinte Indi. Bevegelse er en viktig del av hverdagen min, turer alene, sammen med JT eller venner. Mandager er vi på Storsteinnes og går sammen med ei gruppe som kaller seg “Mandagstur”. Vi går tur, kafebesøk eller vi tar nisten ute. Hele vinteren har vi gått på kafe, digg! Tirsdager går vi tur med ei gruppe vi har vært med å starte, “Gofoten” med sosialt etterpå. Mai og tur er ekstra energigivende. 

Vedlikehold og nyanskaffelser skal gjøres inne og ute, og vårens gjøremål er: Nytt tak på sjåen, platt på nausttomta og nytt kjøkken. Jeg er jo ikke så glad i den slags praktisk arbeid, så rømmer jo helst når det er noe som jeg må gjøre. Nytt sjåtak er på plass utført av dyktige fagfolk, kjøkkenet står for tur og det skal vi selv strippe før arbeidet starter. Kjøkken er bestilt og fagmann til å pusse opp rommet. Gleder meg til det blir ferdig. Få oppvaskmaskin!

Planting og hagestell har fått en ny dimensjon, må etter hvert erkjenne at jeg liker det bittelitt. Det å rake gir en egen ro. Prøv! Datter Linda pleier plante for meg, og jeg venter…….

Marit datter inspirerte meg til å lage kompost, så kompostbinge er bestilt på nett og på vei. Det gleder jeg meg til, så neste vår har vi egen gjødsel. Jeg har lært at det er lurt med kompostbeholder slik at dyr ikke graver opp det vi fyller på. Vi bor jo i skogkanten. Her kan alt kastes som går til jord, mye mer enn jeg trodde. Spennende for en amatør.

Pensjonistlivet gir flere muligheter, jeg baker brød og annen gjærbakst, Marit søster har lært meg å bake lefser. Lært og lært – har ikke fått fagbrev enda grunnet slurv. Lefsene er ikke runde nok og jeg er for snar når jeg skal steke. Slenger lefsa på takka og det er heller ikke bra. Turid har heldigvis vært mentor for oss begge.

Mai har også vært tid for reiser. 17. mai-helga var Marit søster og jeg på hytta til Ingrid i Flatdal, Telemark. 17. mai var vi på Gaustatoppen. Det var rått! Anbefales!           

Turen gikk så til Irland hvor vi vandret i en uke. Vi landet i Dublin, tok buss til Tralee og vandret derfra med sekk på ryggen og gode tanker. Bestilte overnattinger dag for dag. For en tur, det irske folk er fantastiske – hjelpsomme, vennlige, smilende – uansett hvor du møtte dem. Jeg var innom hvert eneste postkontor for å kjøpe frimerker til samleren min, gjett om de var behjelpelige. Mange postkort ble sendt med ulike frimerker, og poststemplet var pent plassert på frimerket. Det er viktig for en samler. Lykke for JT! Har du lyst å lese om turen er lenken her:

https://miniblogg.no/thedinglewayingridmaritsigri

Maituren ble avsluttet med trivelig samvær med barn og barnebarn i Oslo. Rom på Vålerenga er kult for ei som liker bylivet med dets pulserende liv innimellom. 

Litteraturhuset var jeg også innom og hørte på Edvard Hoem og Herbjørg Kråkevik samtale om Kolbjørn Falkeids dikning. Inspirerende! 

Lev livet det kjem ikke i reprise!

Siste dagen i april. På Skogly gleder vi oss over lyse dager, sol, vedhugging, planting i hage og krukker, turer og det å være til. Det er ikke natt lenger i Nord, i dag 30. april, er det dagslys fra 3.34 – til 21.54, resten av døgnet er det tussmørke.

Påsken har vært fantastisk. Nydelig vær, flotte ungdommer på besøk, aktive dager med skiturer, båtliv, bål i fjæra. Palmesøndag gikk jeg “Aursfjordhalvøya tvers over”, et turrenn fra Hamvåg til Aursfjord. Vafler og kaffe underveis, kafe med middag og kaker ved mål. Kan anbefales, kjempegøy! Skjærtorsdag var det Mårfjelldilten, et turrenn som “alle” er med på. Simen, Ingrid, Marit, Tom, Kjetil og jeg representerte familien. Herlig tur med fall, fart og moro. Det ble også en skitur til Høgpynten, hvor vi slet oss fram på langrennski i våt snø. Turen ned ble uforglemmelig, jeg først og ungdommene etter. Vi datt, gikk gjennom snøen og hadde det rått. Folk i området hadde hørt latteren og skrikene våre.                        

Simen måkte fram robåten, fikk på motoren, og dermed ble det båtliv resten av påsken. Lykken var en stor torsk og en sei. 

Langfredag var det påskequiz i ungdomshuset “Ringheimen”. Jeg var hjelper på kjøkkenet og JT var quizmaster. Gøy!                          

Søndag gikk søster Marit, Indi og jeg tur til Perhansanes, langs Sørfjorden(Aursfjorden) på jakt etter vårtegn. Vi fant hestehov, skjell etter fuglene, savnet isen som er dratt for i år. Plast i veikanten, som Marit plukker opp. Målet hennes er minst 10 enheter pr dag. Det blir 3650 i året. Ho inspirerer meg, så jeg plukker plast jeg også.                               Fra Perhansanes ser vi til Navaren og videre ut mot Malangen med barske fjell i bakgrunnen. 

Jan Terje er begynt med ved, det elsker han, jeg planter litt i hagen og krukker (ikke så dyktig), raker og venter på at snøen skal forsvinne. Jeg er forresten god på ljå, men det må vente.

Nå er Nord Norge på sitt beste, for meg. Det er lyst 17 timer i døgnet, dagene blir lengre og lengre, de øker med flere minutter i begge ender. Natta er blitt så kort. Soveromsvinduet mitt vender mot fjell og fjord, det er som et maleri. Her bor jeg, i Aursfjordbotn, Troms, har bodd her fast siden 1. desember, etter 25 år i Sør. Forresten så har jeg bodd på Østlandet i to perioder sånn halvparten av livet mitt. Jeg er 68. Litt fremmed å se det skriftlig.

Vi sitter lenge ved frokostbordet, mannen min Jan Terje og jeg. Vi nyter måltidet, ser ut av vinduet mot matplassen for fuglene, er det noen nye i dag, er det mange der, er det noen fuglekasser som er tatt i bruk. Vi har 20 fuglekasser på eiendommen vår. Det startet med at vi fikk en kasse av barnebarnet mitt Kristina. Ho laget den selv da ho gikk på videregående, Natur. Den ble satt opp, og neste dag var det en fluesnapper som drev med klargjøring av kassen. Den neste fikk jeg i bursdagspresang av Ingrid, min hjertevenninne, og så var det i gang. Vi fikk også vite at det er lurt med fuglekasser fordi fuglene, særlig fluesnapperen tar mellom 3000 – 7000 insekter i døgnet. Og her er det insekter. Flere kasser er blitt kjøpt, lurer på hvor de skal settes opp. Vi ser mot Mårfjellet som er 1326 m høyt, på den ene siden av huset og Høgpynten på den andre siden. Høgpynten ligger 492 meter over havet. Dit går jeg ofte. Elsker utsikten og følelsen av det kjente.

Vi er nær elementene. Jeg spenner på meg skiene rett utafor døra, robåten er måkt fram og tatt i bruk. Kajakken må vente litt. Syklene er vasket. Klar til bruk. Nå kan snøen smelte og hestehoven titte fram.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper